Lekeplass i voldens nabolag

Hva gjør du som mor eller far: Tvinger du barnet ditt til å holde seg inne hele tiden – eller lar du det leke ute og risikerer at det blir skutt? Hvis du spør de som bor i de fattigste nabolagene i Honduras om hva som er det største problemet med å bo der, svarer de volden. Den er der hele tiden.

I Honduras, som i flere andre land i Mellom-Amerika, blir befolkningen herjet av kriminelle gjenger som tar kontroll over nabolagene. Her er det ikke lett å være barn.

Vi skal til et av nabolagene i Honduras' hovedstad, Tegucigalpa. Rundt tre tusen mennesker bor her og åtte hundre av dem er barn. Nabolaget styres av ulike gjenger som har delt området mellom seg. Gjengmedlemmene står bak omfattende vold og overgrep. Som kidnappinger og drap, pengeutpressing, våpensalg og menneskehandel.

De voldelige gjengene bestemmer hvor barn og unge kan være. Denne fotballbanen er for eksempel forbudt område.

Usynlige grenser

Grensene til gjengenes territorier er usynlige, men barna må tidlig lære seg hvor de går. Det å krysse en eller flere grenser for å komme seg til skolen eller besøke en lekekamerat, kan være farlig. Barna kan bli trakassert, slått eller utsatt for verre ting.

Det er få fritidstilbud for barn etter skoletid. Gjengene bestemmer hvor barn og unge får lov til å være og hvor de ikke får være. Det er en grusbane som hadde vært fin å spille fotball på, men alle vet at den lokale gjengen har nedlagt forbud mot å bruke den etter klokken 14.00.

Dette ønsket Flyktninghjelpen å gjøre noe med.

Lagde lekeplass i gjeng-land

Når du har levd i et voldelig samfunn hele livet, kan du lett komme til å tro at vold er normalt og bare noe du må akseptere. Flyktninghjelpen gjør folk oppmerksomme på at sånn er det ikke.

—Så spurte vi om vi skulle gjøre noe sammen for å skape bedre leveforhold for barna deres. Alle var enige i at det er barna som lider mest og at de trengte en trygg lekeplass, sier Flyktninghjelpens utdanningsrådgiver Sioni Sanchez. Hun forteller videre:

—Vi opprettet en dugnadskomité. I tillegg til den støtten vi selv ga, mottok vi bidrag fra andre humanitære organisasjoner. De tjuefem frivillige som var med på å bygge lekeplassen gikk til arbeidet med det største alvor, sier hun.

Det ble et flott resultat: Den nye lekeplassen ligger i en grønn og frodig skråning. Det er et stort lekeslott av tre, to rutsjebaner og husker. Syv hundre bildekk ble samlet inn og malt i ulike farger. De står nå stablet rundt på området og fungerer delvis som trapper, delvis som hauger til å klatre på. I noen av dekkene er det plantet blomster.

—Jeg var med på hele dugnads-prosessen, fra Flyktninghjelpen arrangerte det første møtet og frem til i dag, sier prest Noel Aragón (37). Det var kirken hans som donerte tomten til prosjektet.

Fire hundre barn

Ovenfor lekeplassen ligger kirken. Der deler menigheten ut et gratis måltid til barna hver dag. Etter skole og mat, får barna lov til å bruke lekeplassen. Når porten åpnes stormer de inn på det grønne friområdet. De klatrer, leker, husker og sklir. Roper og ler. Fire hundre barn leker nå i parken hver eneste uke.

—Jeg var med på hele dugnads-prosessen, fra Flyktninghjelpen arrangerte det første møtet og frem til i dag, sier prest Noel Aragón (37). Det var kirken hans som donerte tomten til prosjektet.

—Vi bor i et veldig sårbart nabolag, med gjenger, narkotika og vold. Det var derfor jeg ville være med på dugnaden, forklarer presten videre.

—Hvorfor tror du at gjengen har tillatt byggingen av lekeplassen her?

—Vi vet at noen av barna som får mat i kirken har foreldre som er gjengmedlemmer. Nettopp derfor tenkte vi at det ville lurt å bygge lekeplassen akkurat her.

Se flere bilder fra lekeplassen under: