På jobb i verdens mest korrupte land

Les også: Korrupsjon kan i verste fall ta liv 

–Vi skal være ærlige og si at også vi er utsatt. Derfor satser vi mye på lokale risikoanalyser og opplæring av våre ansatte i alle de landene vi jobber i. Tiltakene vi setter inn blir også stadig revidert og våre ledere må gå foran som gode rollemodeller, sier Faye-Petersen.

Ikke lenger tabu

Korrupsjon truer rettstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Den undergraver godt styresett og sosial rettferdighet. Den vrir konkurransen og hindrer økonomisk utvikling. Den utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag.

Mens korrupsjon tidligere var tabubelagt og noe man helst ikke snakket om, er det i dag et av de mest omtalte problemene i verden. Det er Faye-Petersen glad for:

–Heldigvis ser jeg at dette er oftere på agendaen nå. I dag har man erkjent at man må sette søkelys på korrupsjon hvis man skal lykkes med å bekjempe problemet. Men jeg kunne ønske meg at det var enda større fokus på betydningen av å drive godt forebyggingsarbeid, sier hun.

Tidlig ute

Flyktninghjelpen arbeider i 30 land og har rundt 14,000 ansatte. Berit Faye-Petersen har selv lang fartstid i organisasjonen. Hun begynte som landdirektør i Bosnia i 2001 og har siden jobbet både utenlands og ved hovedkontoret i Oslo.

Noe av det første hun gjorde da hun i 2014 begynte i stillingen som organisasjonens første antikorrupsjons- og etterforskningsrådgiver, var å lage en håndbok om antikorrupsjon. I tillegg lagde hun diverse opplæringsmateriell for ansatte og reviderte de interne etterforskningsprosedyrene.

–Flyktninghjelpen var tidlig ute med retningslinjer for antikorrupsjon og etterforskninger. Min første oppgave var å fornye disse og å påse at hver sak ble riktig rapportert og håndtert ved mistanke om korrupsjon.

- Vi er ikke naive

I 2012 sa daværende generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, at 30 prosent av alt bistandsarbeid forsvinner i korrupsjon. Ifølge Global Humanitarian Assistance report for 2017, var den totale humanitære bistanden på 27,3 milliarder USD. 30 prosent av det er 8,19 milliarder.

–Det er enorme summer?

–Ja, dette er fryktelig mye. Men Ban Ki-moon hadde den gang også den bilaterale støtten til utviklingsland i tankene. I Flyktninghjelpen er vi selv tilstede, og vi implementerer i stor grad programmene våre selv. Dermed får vi mye bedre kontroll. Berit Faye-Petersen tar en kort pause før hun legger til: –Det er viktig at vi ikke er naive, og at vi har gode systemer. Vårt fortrinn er at vi har ressurser til å drive opplæring, og kan slå ned på den minste mistanke om brudd på våre rutiner. Vi har med oss forebyggingsperspektivet i alt vi gjør: Fra rekruttering av ansatte, til innkjøp, økonomiforvaltning, logistikk og til selve utdelingen av nødhjelp, sier hun.

Sprer budskapet

–Flyktninghjelpen jobber i noen av de mest korrupte landene i verden. Det må i seg selv være et vanskelig utgangspunkt?

–Vi har tusenvis av lojale, dedikerte ansatte som hver dag gjør en god jobb. Dessuten spres antikorrupsjonsbudskapet igjen og igjen. Alle som jobber for og med oss må forstå at vi definerer korrupsjon som misbruk av makt til egen eller en gruppes utilbørlige fordel. Med en så vid definisjon innebærer dette at korrupsjon hos oss betyr mer enn å begå økonomiske misligheter.

–Har du noen konkrete eksempler på utfordringer?

–Vi tillater for eksempel ikke at man uten å melde seg inhabil ansetter nære venner og slektninger, eller kjøper varer og tjenester fra disse. Det er jo slik at det i noen områder av verden er vanlig å rekruttere og handle med slekt og venner, fordi man kan stole på dem. For noen blir det vanskelig å skjønne at vi definerer dette som korrupsjon. En annen ting er at mens betaling av bestikkelser er nærmest utenkelig i Norge, er det veldig utbredt i mange av de landene vi jobber i. Vi har derfor en viktig oppgave når det gjelder å spre budskapet. Samtidig henviser vi til FNs konvensjon mot korrupsjon, som de aller fleste land har signert eller ratifisert.

Gjengangere

I 2017 var det mistanke om økonomisk svindel og korrupsjon i 55 saker som ble etterforsket i Flyktninghjelpen. 31 saker ble henlagt eller funnet å være ubegrunnet, I 18 av sakene ble det konkludert med at en eller annen form for korrupsjon hadde funnet sted. Blant annet var det tyveri av kontanter, oppblåste priser ved innkjøp, tyveri av eiendeler, fiktive leverandører i anbudsrunder og ulovlig tilknytning til vannforsyningene i leirene.

Det er ifølge Faye-Petersen noen former for misligheter som går igjen – som for eksempel tyveri av diesel fra Flyktninghjelpens biler og generatorer, eller kartellvirksomhet i anbudsrunder.

–Når det gjelder anskaffelser må vi være årvåkne, og derfor har vi veldig tette prosedyrer. Men det hender at anbudssamarbeidet gjøres på en så avansert måte at det er vanskelig å avdekke.

–I 2017 kom det frem i en rapport fra Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet at flere norske organisasjoner måtte betale tilbake penger, blant dem Flyktninghjelpen?

–Ja, vi har refundert midler til UD. Saken du sikter til startet med at en av våre landdirektører reagerte fordi det ble bestilt påfallende store kvanta av kontorrekvisita. Dette resulterte i en omfattende etterforskning. Vi oppdaget da at vi hadde to utro tjenere som hadde holdt på en stund. Det vanskeligste er når det er flere personer involvert i saken. Da kan det gjerne gå lenger tid før korrupsjonen oppdages, og tapene blir større, sier Faye-Petersen. –Men tatt i betraktning hvor store vi er, har vi hatt svært få alvorlige saker.

Mister jobben

Utro tjenere mister jobben. Det er noe som virker forebyggende i seg selv: Man ser og forstår at det utøves nulltoleranse.

–Men det er ulike grader av disiplinære reaksjoner. Det er avhengig av hva den ansatte har gjort og den gjeldende lovgivning i det landet hvor vedkommende jobbet, forklarer Berit Faye-Petersen.

–Hender det at du får trusler?

–Veldig sjelden. Men det hender at personer som har blitt sagt opp på grunn av misligheter, lager bråk i etterkant. Som for eksempel ved å produsere falske varslingssaker. De kan være nokså utspekulerte, for de kjenner organisasjonen godt.

Flyktninghjelpens antikorrupsjonsleder forteller at en etterforskning gjerne starter etter at noen har mottatt en varslingssak, eller ofte fordi det er avdekket noe gjennom organisasjonens interne kontrollprosedyrer. Kort sagt: Når et eller annet skurrer eller når prosedyrene våre ikke er fulgt.

–Når det settes i gang en etterforskning, er det viktig at den gjøres riktig og i tråd med våre etterforskningsrutiner. Slike saker skal omgående rapporteres til meg, slik at jeg kan følge den enkelte sak samtidig som jeg kan sikre at vi ivaretar det informasjonsansvaret som vi har overfor våre donorer, sier hun.

Sammen mot korrupsjon

I Norge har bistandsorganisasjonene gått sammen om å etablere et anti-korrupsjonsforum.

–Her både deler vi erfaringer og lærer av hverandre. Slike inter-agency samarbeid er også uhyre viktig ute i de landene vi jobber i. En trend det siste halvannet året, er at vi i Flyktninghjelpen har klart å gjendrive mer av midlene vi har mistet gjennom korrupsjon, ved at gjerningspersonene betaler tilbake pengene. Vi har også flere eksempler på at vi, gjennom grundig internkontroll, har avdekket ting før de har skjedd. Hun smiler og legger til: 

–Og det er jo målet vårt.