Skole som nødhjelp

Skole er bra for mye

Flyktninghjelpen er en norsk hjelpeorganisasjon som er spesialisert på arbeidet med å gi hjelp og beskyttelse til mennesker på flukt. Vi hjelper folk som bor i de områdene som flyktningene slår seg ned i. Ved å bistå også dem, unngår vi å skape konflikt når de ser hva vi gjør for flyktningene.

Flyktninghjelpen opererer for tiden i 30 land og har totalt rundt 14.000 ansatte. Flere tusen av dem jobber med utdanning. Det er umulig for Ollieuz å vite eksakt hvor mange hun til enhver tid er leder for.

— Hvorfor er det så viktig å satse på skole helt i starten av hjelpearbeidet?

— Det er flere grunner til det. For det første handler det om fremtiden for barn og unge. Vi vet også at jo lengre et barn holdes utenfor skolen, jo mindre er sjansen for at han eller hun kommer tilbake. Derfor er det utrolig viktig å begrense fraværet.

Krig skaper kaos. Sett fra et barnepsykologisk perspektiv er det slik at alle barn trenger noen faste rammer i livene sine. Hvis barn som lever i en krigssone ikke kan gå på skole, er det ikke lenger noen rammer der for dem. Da vil de også slite med å komme seg etter krisen, sier Ollieuz.

Krig skaper traumemareritt

Flyktninghjelpen har spesialisert seg på å hjelpe barn med traumer. Det har skjedd gjennom et samarbeid med Universitetet i Tromsø og professor i pedagogisk psykologi, Jon Håkon Schultz. Dette skoleprogrammet heter: "Bedre læring". Gjennom enkle øvelser, som for eksempel pusteøvelser, trener lærerne barna opp i hjelp til selvhjelp. Programmet har vært en kjempesuksess.

Skolen gir barn og unge beskyttelse. For eksempel fra å bli rekruttert til væpnede grupper, forteller Ollieuz.

— Vi har noen eksempler fra Kongo, der barn sier: "Hvis jeg har på meg skoleuniformen, lar de meg være i fred". Når det er sagt, har vi også eksempler fra land der væpnede grupper kommer til skolen og rekrutterer derfra. Eller det er unger som sier: "Jeg ble rekruttert men ikke kompisene mine og det var fordi jeg var hjemme og de var på skolen".

Barn skal ikke reke rundt i gatene – det kan være farlig. Da bør de de heller være på skolen der de får tilsyn. Men leder for Flyktninghjelpens utdanningsprogram sier at skolen til syvende og sist også hjelper foreldrene:

— Å leve som flyktning er krevende for foreldrene også. Ofte må de bruke masse tid på å finne av hvor de skal bo. De må kanskje bygge boligen selv, eller de må stå i kø for å vente på mat. Har de flere barn, er det vanskelig å få dette til å gå i hop rent praktisk. Da er det mye lettere å kunne droppe ungene av på skolen og vite at der blir de sammen med voksne som tar ansvar. Det gjør livet lettere.

Gir ungdom en fremtid

I den humanitære verdenen er det nesten utelukkende fokus på barn – ikke ungdom. Er du femten år eller eldre, finnes det ikke noen program for deg. Men Flyktninghjelpen har i mange år hatt egne ungdomsprogram.

Tidligere har ungdom for eksempel fått arbeidstrening og etter fullført kurs, har de fått diplom og blitt overlatt til seg selv. Ollieuz forteller at nå skal de få rådgivning og hjelp slik at de kan komme seg inn på arbeidsmarkedet eller inn i videre utdanning.

— Blant annet skal vi gi de unge en rådgiver som kan hjelpe dem med å se mulighetene som finnes der ute. For det trenger ungdom ofte hjelp til, forteller hun.

Flyktninghjelpen skiller seg ut når det gjelder å gi læring til barn som ikke får lov til å gå på vanlig skole. Det lokale utdanningsdepartementet kan for eksempel si at hvis barnet et over ni år og ikke har gått på skole før, er det blitt for gammelt til å begynne i første klasse. Da gir Flyktninghjelpen alternativ undervisning.

Et annet eksempel er at man i mange land må kunne vise frem en fødselsattest for å få lov til å begynne på skolen. Dette er noe mange flyktninger og internt fordrevne ikke har. Men Flyktninghjelpens folk hjelper dem med å skaffe frem papirene.

Hvordan få med jentene?

Flyktninghjelpen har som mål at minst halvparten av elevene skal være jenter. Da er det også viktig å ha kvinnelige lærere – for både gutter og jenter trenger forbilder.

— Vi prøver alltid å rekruttere kvinnelige lærere. Men det er ofte veldig vanskelig, sier Ollieuz.

— Hvorfor?

— I noen land er det et mannsyrke – i andre land et kvinneyrke. Men der det ikke er vanlig for kvinner å jobbe utenfor hjemmet, prøver vi å rekruttere kvinner. Vi har også langsiktige planer. I Somalia for eksempel, har vi støttet jenter ved å betale for utdanningen deres. Avtalen med dem var at hvis de fullførte videregående, ville de få jobb som lærere i våre program.

Og så er det selvfølgelig andre aspekter som er viktige når det gjelder jenter: Det kan være de blir trakassert på skoleveien og derfor velger å holde seg hjemme. Eller at foreldrene deres ikke ønsker at de skal gå på skolen, fortsetter Ollieuz.

Hun forteller at Flyktninghjelpen i Jordan har kurset frivillig ungdom i barnevern og psykososial støtte. Ungdommene plukker opp jenter og gutter på faste steder slik at de kan gå sammen i grupper på skolen.

Når jenter blir så store at de får mensen, er det viktig å sørge for at det er skikkelige toalettforhold i tilknytning til skolene.

— Da dropper de ofte helt ut. Eller at de er borte fra skolen i tre – fire dager hver måned. Da må vi se hva det kulturelt sett betyr å ha mensen i det landet og hva man trenger av fasiliteter, sier hun.

Verden i læringskrise

Globalt er mange bekymret fordi verden for tiden befinner seg i en generell læringskrise. Krisen gjelder ikke bare i den humanitære sektoren, men også i land som Norge. Det viser seg at barn verken kan skrive eller lese etter fullført skolegang.

— Og sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det, sier Ollieuz og forteller at Flyktninghjelpen nylig har kommet med en ny utdanningsstrategi.

— Hva er hovedmålet med den?

— At alle barn og unge skal være trygge når de er på skolen. Og at de har de ferdighetene som de bør ha når de avslutter programmet vårt.

— Men klarer vi å få tak i kvalifiserte lærere?

— Det er ikke alltid like lett. I en krigssone er det folk som flykter og det er folk som blir igjen. Veldig ofte trenger man visse ressurser for å kunne flykte, og ofte er lærere blant dem som har disse ressursene. Derfor er vi ofte i en situasjon der det er få eller ingen lærere tilbake. Der vi ikke har nok kvalifiserte lærere, sprer vi ordet om at vi har lyst til å trene opp folk som vil jobbe som lærere. Vi legger stor vekt på god opplæring av lærere.

— Flyktninghjelpen tenker langsiktig i sitt hjelpearbeid – gjelder det også når dere trener opp lærere?

— Helt klart. Vi ønsker for eksempel å samarbeide tettere med landenes utdanningsdepartementer for å inngå en avtale. Målet er at de lærerne som vi har trent opp og brukt gjennom flere år, får mulighet til fast jobb når det skal ansettes lærere i det offentlige systemet.

— Og når det gjelder elevene?

— Alt gires inn på at ungene skal inn i det formelle systemet senere.

Skole hjemme

Der krigen har ødelagt skolene helt eller delvis, bygger Flyktninghjelpen midlertidige klasserom eller rehabiliterer de gamle. Noen ganger setter vi opp vi nye skoler. Vi trener lærere. Og deler ut skolemateriell.

Der det er krig og konflikt kan både skolen og skoleveien bli farlige steder å være. Ollieuz forteller at Flyktninghjelpen bruker et læreprogram som kan brukes hjemme.

— I Syria for eksempel, har vi skolebøker som er skrevet for barn som skal lære uten en lærer. Og da snakker på en måte boken til eleven som om den var læreren, litt sånn: "Nå har du jobbet veldig godt - ta en pause på ti minutter", sier hun.

I slike tilfeller kan eleven samarbeide med en nabojente eller en søster. Eller med foreldrene. Materialet er tilpasset de bøkene som læreren bruker i klasserommene og når elevene kommer tilbake til skolen, vet læreren hva de har gjort.

— Noen ganger flykter barn og unge til områder der det ikke finnes noe som helst – heller ingen skole?

Annelies Ollieuz slår ut med armene: — Ja, da starter vi med blanke ark, sier hun og smiler.

Det betyr at Flyktninghjelpens folk først kartlegger behovene. Deretter spør de om det finnes noen lærere blant flyktningene, og så sprer de ordet om at det skal settes i gang en skole i leiren.

— Og alt dette gjør Flyktninghjelpen fordi vi vet at skolen kan redde liv og gi håp for fremtiden, sier hun.