– Ja, jeg vil gå på skolen!
Da jeg møtte Sandy (13), Jorge (10) og Esteban (9) for første gang gikk ingen av dem på skolen. Sandy, som er eldst, ønsket desperat å begynne på skolen igjen, og de to brødrene ville også være med.
For å beskytte barna har vi endret deres virkelige navn i reportasjen.
Sandy måtte ta ansvar for familien etter at storebroren Juan på 19 år ble drept. Jeg spurte de tre barna om det som hadde skjedd, men ingen av dem ville snakke om det voldelige miljøet de hadde levd i.
Familietragedier fører til flukt
For tre måneder siden flyktet Sandys familie fra hjemmet deres i Choloma, nordvest i Honduras, etter at Juan ble drept. Problemene deres begynte da gjenger flyttet inn i nabolaget og begynte å terrorisere innbyggerne.
– Vi fryktet for livet, forteller Jesus, faren til Sandy.
– Når gjenger dreper, er det ingen som kan gjøre noe. Det mest fornuftige er å rømme. Barn og unge blir ofte drept for å skremme og kontrollere befolkningen i Honduras, sier han.
Nå bor familien på et lite sted hvor alle fem sover i samme rom. Det ene hjørnet av rommet er reservert for et bilde av Juan.
Kaoset som fulgte etter at de måtte flykte, gjorde at Sandy, Jorge og Esteban ikke fikk gått på skole og dermed gikk glipp av viktig undervisning. Men så, to måneder senere, kom de i kontakt med Flyktninghjelpen som gikk fra dør til dør for å lete etter barn som ikke gikk på skolen.
De fortalte Sandy at det var mulig å begynne på skolen igjen. Øynene hennes strålte og et smil spredte seg over ansiktet.
– Ja, jeg vil gå på skolen, sa hun.
Skolegang omgitt av vold
I Honduras og El Salvador er vår viktigste oppgave å sikre barn rett til utdanning i områder der volden er brutal, slik den er i mange krigsområder. Vi forteller familier som har blitt drevet på flukt at utdanning er en rettighet som kan gi dem et bedre liv og håp for fremtiden. Vi forklarer hvilke muligheter de har, men legger samtidig vekt på å ikke gi dem urealistiske forventninger.
Vi sørger for at barn forstår at de kan leke på den nye skole, men noen ganger må de også lære at skoleveien ikke alltid er trygg. Vi forklarer at kriminelle gjengmedlemmer ofte oppfordrer mindreårige til å selge narkotika, driver utpressing av lærere og elver og utfører rekrutterings-, overvåknings- og etterretningsaktiviteter.
Les også: Når volden har tatt kontroll
I Honduras ødelegger kriminelle gjenger barns liv. For å vise at de kontrollerer et område, sørger gjengene for at barn ikke kommer seg til skolen. De har også klart å infiltrere skoler for å påvirke rektorer og lærere.
Å fullføre skolen i et miljø preget av vold, er ikke en enkel oppgave. Men Jesus vet at utdanning er den eneste måten å bedre barnas situasjon.
– Jeg håper at barna mine oppnår det jeg selv ikke klarte, sier han.
Halvparten av barna går ikke på skole
Carlos er rektor på skolen der søsknene nylig har begynt.
– Minst 13 ungdommer er drept i dette området denne uka. Ingen av oss er helt trygge. Vi må ta vare på barna våre og gjøre vårt beste for å gjøre skolen trygg for dem, sier han.
Omtrent 900.000 barn går ikke på skolen i Honduras, ifølge en rapport fra Casa Alianza de Honduras. Det skyldes blant annet at kriminelle gjenger rekrutterer ungdom, farlige skoleveier, vold på skolene, mangel på skoler, mangel på infrastruktur, fattigdom og fordrivelse. En fersk rapport fra Flyktninghjelpen antyder at nær halvparten av alle barn er ute av skolen i byer som er rammet av vold i Honduras.
Familier og barn som er rammet av ekstrem vold, må få vite at barna har rett til utdanning. De har behov for informasjon om vanskelige temaer knyttet til vold. Mange tenker at det er normalt at det ikke er fred i gatene rundt skolen, og de må få vite at dette ikke er akseptabelt - at de fortjener fred.
Les også: Vold har drevet tusenvis av barn i Honduras og El Salvador ut av skolen
– I fjor underviste jeg i en klasse hvor en av elevene rakk opp hånda. Hun sa: «Hvis skolen er trygg, hvorfor er det væpnede styrker på skolen vår?» Noen ganger stiller elevene vanskelige spørsmål, men vi må gi dem svar som gir dem håp om en bedre fremtid, sier Jorge, som er Estebans lærer.
