Nyandwi Paulina, 51 Refugee from Burundi
“I fled for two reasons. Firstly, because of the war, and secondly, because of the death of my husband. When I lost him, I had no hope to stay.”

Paulina fled Burundi in 2015. A widow, she has scars from being cut with a bush knife during the flight, causing her to need surgery twice. 

“No, I do not want to return. I have no relatives, no land, nothing in Burundi. I can’t go home. I have no hope for Burundi, that’s why we see people arriving from there right now. There’s no hope for change.” 
Photo: Guri Romtveit/NRC

6 ting du bør vite om Tanzania

Kanskje tenker du helst på safari og strender når du hører om det afrikanske landet, men visste du at Tanzania også er et stort vertsland for flyktninger?

Her er seks ting du bør vite om situasjonen for flyktninger i landet:

 

1.  Tanzania har tatt imot flere hundretusen flyktninger

Det bor om lag 335.000 flyktninger i Tanzania, de fleste fra Burundi og Den demokratiske republikken Kongo. I kjølvannet av valget i Burundi i 2015 førte utbredt usikkerhet til masseflukt inn i nabolandet Tanzania. Gamle flyktningleirer ble gjenåpnet og nye bygget.

Om lag en fjerdedel er fra et annet naboland, DR Kongo. I DR Kongo har konflikt og usikkerhet tvunget millioner til å flykte fra hjemmene sine det seneste året, og noen av dem har tatt seg over Tanganyika-sjøen til Tanzania.

Ustabilitet i nabolandene gjør at hjelpeorganisasjoner i Tanzania stadig må belage seg på at det kan komme flere flyktninger, til tross for at grensene er så godt som stengte.

Samson, 28, Refugee from Burundi
“I’ve been here with my wife and child since June 2015.”
“There was a civil war and my father was killed. The people who killed him were monitoring his children, and so we decided to leave. 

I don’t want to return. I have nowhere to live in Burundi. They killed my father, so I have no peace to go back, even if things settle down.

There is no future here in the camp, other than depending on WFP for food. This is my home, in this plot, I depend on it. Maybe the next time I move, it will be to resettle in a third country. Only that. I have left everything to God.”

“We don’t celebrate Christmas because there’s nothing to celebrate. We have no money.” 
Photo: Guri Romtveit/NRC
Samson (28) flyktet fra Burundi i 2015. Han ser ingen lys fremtid for seg selv i Tanzania: "Det er ingen fremtid her i leiren, annet enn å være avhengig av at Verdens matvareprogram gir oss mat. Neste gang jeg reiser noe sted, blir det kanskje til et tredjeland som kvoteflyktning. Det er det eneste. Jeg har overlatt alt til Gud. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

2.  Tanzania har tatt imot flyktninger i lang tid

Det er ikke nytt for Tanzania å være vertskap for mennesker på flukt fra nabolandene. For tre tiår siden bodde over en million flyktninger i landet. Borgerkrigen i Burundi på 90-tallet, forårsaket av en konflikt mellom de etniske gruppene Hutu og Tutsi, tvang hundretusener på flukt til Tanzania.

De fleste flyktningene fikk statsborgerskap i Tanzania eller vendte hjem igjen, men noen lever fortsatt i flyktningleirer den dag i dag.

 

Entering Mtendeli refugee camp, Tanzania, home to around 40,000 refugees from Burundi. 

Photo: Guri Romtveit/NRC
Veien inn i Mtendeli flyktningleir. Leiren ble først bygget for å huse flyktninger fra Burundi på 90-tallet, men ble gjenåpnet etter at en ny flyktningstrøm fra Burundi igjen gjorde at Tanzania måtte tilby et hjem for mennesker på flukt. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

3.  Flyktninger har ikke lov til å forlate leirene

Det store flertallet av flyktningene bor i tre flyktningleirer, Nyarugusu, Mtendeli og Nduta, som ligger nordvest i landet. Flyktningleirene er overfylte, og flyktninger har ikke lov til å forlate leirene for å jobbe, handle eller gå på skolen.

Tanzania har signalisert at de vil prioritere å få flyktninger til å vende hjem, fremfor lokal integrering, og dette er en del av grunnen til den strenge leirpolitikken. Konsekvensen er imidlertid dårligere levekår og mindre frihet for flyktningene, som heller ikke får bidratt til Tanzanias økonomi.

Nkurunziza Prospoer, 21, from Burundi
“Youth in the other courses get startup-kits after they graduate, what are we supposed to do?”

“I’ve been here since 2016. I want you to help  me find a place where I can study further, outside the camp.” 

“If they say you have to return, one hundred per cent I would not want to do it. I have no family there. It’s just me, my wife and child here.”

•	Whilst other youth in our vocational programmes are set up with the means to start their own business after the course is complete, this option is too expensive for a computer programme. 

Photo: Guri Romtveit/NRC
–Jeg vil at du skal hjelpe meg med å finne et sted hvor jeg kan studere videre, utenfor leiren, sier Prosper (21). Han er flyktning fra Burundi og studerer IKT hos Flyktninghjelpen i Mtendeli-leiren. Flyktninger i Tanzania har ikke lov til å forlate leirene for å dra på arbeid eller skole. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

4.  Det blir vanskeligere og vanskeligere å være flyktning i Tanzania

Tanzania trakk seg i fjor fra The Comprehensive Refugee Response Framework (CRRF), et internasjonalt initiativ som jobber for å finne varige løsninger for mennesker på flukt og forbedre situasjonen i land som tar imot mange flyktninger. Uttrekkingen er en av årsakene til at hjelpearbeidet i Tanzania er veldig underfinansiert.

Myndighetene har også gjort livet vanskeligere for flyktninger i leirene og begrenser flyktningers mulighet til å tjene penger i leirene, blant annet ved å stenge markeder.

Miyogusemga Aline, 19, from Makamba, Burundi (fled 2016)
“I hope you can help me, that is my wish. In my house, we are so very poor. There is no place here where you can go to make money. My family has nothing.” 

Photo: Guri Romtveit/NRC
–Vi er veldig fattige. Det er ikke noe sted her hvor du kan tjene penger. Familien min har ingenting, sier Aline (19), som har flyktet fra Burundi. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

5.  Det er stor pengemangel i flyktningarbeidet

I 2018 kom det bare inn 27 prosent av midlene som trengs for å hjelpe flyktninger i Tanzania. Resultatet er grove mangler innen rent vann, sanitæranlegg, husly og utdanning for flyktningene i landet. Flyktninger trenger desperat hjelp på mange områder, og FN og andre hjelpeorganisasjoner har meldt om at det trengs 231 millioner dollar i 2019 for å dekke noen av de mest grunnleggende av disse behovene.

 

Deo – ICT teacher, 27
with Festo Philips Emmanuel, 23, host community youth attending ICT classes in Mtendeli refugee camp. 

Photo: Guri Romtveit/NRC
Lærer Deo forklarer IKT-konsepter til elevene sine, Philipo (23) og Jeovanie (22). Det er store mangler på klasserom og utstyr i Flyktningleirene i Tanzania. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

6.  For hvert klasserom, er det behov for åtte til

Overfylte leirer og mangel på klasserom gjør at mange flyktningbarn ikke får tilgang på god utdanning. Flyktninghjelpen jobber for å lage flere plasser hvor flyktninger kan lære, og har bygget 19 klasserom til formell og ikke-formell skolegang.

In green: Bikorimana Jean Dieu, 10
In black: Ndizeyimana Clauvis, 10
Teacher: Nimbona Dieudonné, 36

NRC offers classes to children who have missed out on school and are not able to attend classes with children their own age. After attending our programme, kids can take a placement exam (with IRC) to be placed in formal education. Our classes take place on the other side of camp from the youth centre (5km), so to encourage more children to come to school, we also hold one class in the youth centre. 

Photo: Guri Romtveit/NRC
Flyktninghjelpen underviser barn som har gått glipp av skolegang, slik at de kan bli klare for å komme tilbake til formell skole. Clauvis (til venstre) og Jean Dieu (høyre), er begge 10 år gamle flyktninger fra Burundi. De lytter godt til lærer Dieudonné Nimbona når han forklarer. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen