Ghena fikk tilbake rettighetene

Etter tre måneder fikk de dra over grensen til flyktningleiren ved Azraq i Jordan. Wejdans ektemann Natheer bodde også i nærheten. Han var ikke registrert som beboer i flyktningleiren og fikk kun være med familien på leirområdet i ti dager av gangen. Wejdan bestemte seg derfor for å forlate leiren for å være med ektemannen. De eneste identitetspapirene hun hadde, var de som er tilknyttet flyktningleiren og som kun er gyldig så lenge man bor i leiren.

 – Jeg kunne ikke delta på noen jobbkurs siden jeg ikke hadde gyldige papirer. Jeg var knust fordi mitt liv nå kun handlet om å være hjemme, sier Wejdan. Datteren trengte helsehjelp og uten gyldige papirer måtte de betale for dyr medisinsk behandling.

En hjelpende hånd

I 2017 fikk Wejdan høre om Flyktninghjelpens juridiske rådgivningstjeneste og tok kontakt via telefon. Da fikk hun høre at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og innenriksdepartementet i Jordan, var i ferd med å regulere statusen til de syriske flyktningene som bor utenfor flyktningleirene.

­– Flyktninghjelpen fortalte meg at de ville ta seg av alt og hjalp meg med å få et møte med UNHCR, sier hun. Som et resultat av dette har Wejdan og barna endelig fått de nødvendige asylsøkersertifikatene og identifikasjonspapirene og dermed fått tilgang til grunnleggende rettigheter.

– Nå føler jeg meg lettet. Du aner ikke hva jeg har vært igjennom før jeg fikk disse sertifikatene! Nå kan jeg ta med Ghena til oppfølgingstimer på sykehuset, og så har jeg meldt meg på skredderkurset på yrkestreningssenteret. Nå vet jeg hvordan frihet kjennes.

Les Wejdans historie (engelsk)

Wejdan er én av over en million mennesker som fikk hjelp gjennom våre rettshjelpsprogram i 2018. Her er noen av de mange måtene vi er med å gjøre en forskjell.

Identitetspapirer

Familier som ankommer et nytt land uten å ha med seg nødvendig dokumentasjon, må ofte sette livet på vent. Uten fødselsattest kan barna gjerne ikke gå på skole eller motta helsehjelp. Uten vigselattest kan kvinner oppleve å ikke kunne gjøre krav på eiendomsrettigheter og arv. Uten identitetsbevis hindres mange i få flyktningstatus.

Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt med å forstå hvor viktig det er å få på plass slik dokumentasjon. Vi arrangerer informasjonsmøter og gir juridisk rådgivning og hjelp, for eksempel ved å sørge for fødselsattest til barn født på flukt.

Safo Ahmed er 29 år og er en av Flyktninghjelpens juridiske rådgivere i Kenya. Hun jobber i Dadaab, et stort område som består av flere flyktningleirer og som huser over 200.000 somaliske flyktninger. Safo gav fra seg muligheten til en karriere som advokat i storbyen, til fordel for en mer meningsfull jobb.

­– Det er overveldende når man lykkes i å skaffe dem dokumentasjonen. Identitetspapirene er inngangsporten til et bedre liv og kan sørge for mat og grunnleggende behov, rettigheter og mest av alt, sinnsro. Det er alt flyktningene ønsker, forteller Safo.

Les Safos historie (engelsk)

Land- og eiendomsrettigheter

Uenighet rundt landrettigheter er ofte kjernen i konflikter. Selv når en konflikt tar slutt, kan uenigheter rundt okkuperte landområder fortsatt være en kilde til ustabilitet som truer skjøre fredsavtaler. Mange mennesker på flukt har ikke kunnskap om hvilke landrettigheter de har, og frykten for å miste sin eiendom kan gjøre det vanskelig for dem å slå seg til ro i flyktningleirene.

Flyktninghjelpens eksperter arbeider sammen med lokale styresmakter for å løse uenigheter rundt land- og eiendomsrett. I Kachin State, nord i Myanmar, sørger vi for gratis opplæring i lovgivning og konfliktløsning.

Etter å ha deltatt på kurs i regi av Flyktninghjelpen, bestemte Daw Nwe Nwe seg for å hjelpe lokale bønder med å forstå sine landrettigheter. Hun grunnla derfor en organisasjon som promoterer organisk gårdsdrift.

– Før jeg startet på Flyktninghjelpens kurs, visste jeg ikke noe om prosessen rundt det å sikre landrettigheter og rollen jeg kunne spille i dette. Nå vet jeg at det er ulike prosesser man må følge dersom man opplever at rettighetene krenkes. Jeg har fått selvtilliten som trengs for å kunne gjenvinne og sikre landrettigheter på vegne av lokalsamfunnet. - Daw Nwe Nwe, Kachin State, Myanmar

Les Daw Nwe Nwe sin historie (engelsk)

Dialog og mekling

Mennesker som returnerer hjem fra flukt, vender også ofte tilbake til de samme spenningene i samfunnet som tvang de bort i utgangspunktet. De kan oppleve å måtte leve side ved side med naboer som var på motsatt side av en voldelig konflikt. I mange tilfeller opplever de også diskriminering og trakassering.

Flyktninghjelpen arrangerer samtalemøter og organiserer utvalg som jobber med beskyttelse, for å bygge broer mellom ulike samfunn.

I byen Dekoa i Den sentralafrikanske republikk, har vi hjulpet kristne og muslimske innbyggere med å leve som fredelige naboer etter den blodige borgerkrigen i landet. Etter å ha kommet hjem fra fire år på flukt, var fembarnsmoren Fatima redd for å forlate huset sitt.

– Etter samtalemøtet følte vi oss mye tryggere. Min familie er ikke lengre så redde, fordi vi lever sammen på en mye mer fredfull måte. Selv våre naboer er snillere mot oss, forteller Fatima, 36, fra Dekoa i Den sentralafrikanske republikk.

Les Fatimas historie (engelsk)

Fakta og statistikk

I 2018 benyttet totalt 1,196.142 mennesker seg av vår rettshjelp, spredt over 25 land.

Les mer om vårt arbeid med rettshjelp.