En dag i Athiengs liv
Athieng (20) er en beskjeden og stille ung kvinne som sjelden snakker om sin vanskelige fortid. Hun er vokst opp i Sør-Sudan, som ble selvstendig for få år siden. Konflikten i hjemlandet gjorde at hun og familien måtte flykte for seks år siden. Det hadde vært livsfarlig for henne å bli værende i Sør-Sudan.
Familien hennes søkte først tilflukt i Kenya, men etter to år reiste de til Uganda for å være nærmere Sør-Sudan, hvor faren hennes fortsatt bodde. På det tidspunktet hadde Athieng gått glipp av mange år på skolen og var usikker på fremtiden.
Mens hun bodde i Uganda, fødte Athieng tvillingdøtre, før hun begynte på skole igjen. Nå sjonglerer hun mellom å være alenemor og å fullføre det siste året på grunnskolen i et spesielt utdanningsprogram som er beregnet på elever som har gått glipp av mange år med skolegang.
Men Athieng lar seg ikke knekke av det store ansvaret.
– Når jeg drømmer, drømmer jeg om fremtiden min, sier hun med overbevisning.
Vi møtte Athieng i februar 2020. Dette er en typisk dag i livet hennes.
– Sånn starter jeg dagen
Athieng bor i Nyumanzi-bosetningen i The Northern Region i Uganda og bor i et enkelt hus sammen med to brødre og de to barna sine. Moren hennes bor i et annet hus på den lille tomta familien disponerer.
Hver morgen våkner hun klokka seks. Hun pusser tennene og gjør seg klar for skolen.
– Alle dagene våre er veldig like, sier Athieng.
– Jeg våkner og sier hade til moren min og barna mine og går til skolen sammen med broren min. Det er ikke tvil om at jeg savner barna mine når jeg er borte.
Klikk på denne 360-videoen for å utforske Athiengs hjem:
Det er 1,5 km fra der hun bor til skolen. Athieng går dit hver dag samme med boren på 14 år, som går i samme klasse. Hun og broren har et veldig tett bånd etter alt de har vært igjennom sammen.
– Livet her er bra for nå går vi på skolen
Athieng og broren hennes går på skolen Flyktninghjelpen driver, som har et komprimert utdanningsopplegg. Klassene er beregnet for elever som tidligere har droppet ut av skolen, ofte på grunn av at de har vært drevet på flukt.
Både ugandere og sør-sudanere går på skolen, og det er rundt 200 elever som deltar i det komprimerte utdanningsopplegget. Elevene er fra ti til 20 år gamle.
Athieng kommer til skolen klokka åtte hver morgen. Den første oppgaven er å gjøre rent på skoleplassen. Det er et felles ansvar å ta vare på skolen.
Etter dette deltar elevene på en samling hvor de de synger og ber.
– Skolen min betyr alt for meg. Favorittfagene mine er engelsk og naturfag, sier Athieng.
Klikk på denne 360-videoen for å utforske Athiengs klasserom:
Athieng har stor beundring og respekt for lærerne sine på skolen. Matematikklærer hennes, Dugale, sier at Athieng er en veldig aktiv og velorganisert elev.
– På skolen har Athieng ansvar som tillitsmann. Hun organiserer medelevene ved den daglig rengjøring og hjelper lærere med å holde ro og orden i klasserommet. Hun er alltid en morsom jente og liker å diskutere med vennene sine utenfor klasserommet, forteller Dugale.
Livet på skolen
Athieng er en åpen person og har fått mange venner på skolen sin. Vennene hennes er fra både Sør-Sudan og Uganda.
– Vi snakker om alt, sier hun med et smil.
Athieng kommer fra et samfunn med tradisjonelle kjønnsroller. Men på skolen sier hun at det er annerledes. Menn og kvinner, gutter og jenter, er ikke bare sammen når de lærer, men også i fritiden.
– Jeg tror at det er bra at vi er sammen. Vi er jo alle like, vet du.
Men hun kan ikke ta fri fra morsrollen. I lunsjpausen går Athieng den lange veien hjem for å amme de to døtrene sine. Derfor kommer hun noen ganger for sent tilbake til neste time.
Men Athieng klager ikke. Hun takler alle hverdagsutfordringer med et smil.
– Dette er bare noe jeg må gjøre for barna mine.
Livet etter skoletid
Skoledagen slutter klokka fire. Men Athiengs dag er langt fra over.
– Jeg tar av meg skoleuniformen. Så gir jeg barna mine mat. Etter det hjelper jeg mamma.
I 30 graders varme drar Athieng ut for å hente vann til familien, ofte sammen med den yngre broren, som er flink til å hjelpe til. Den nærmeste vannkilden ligger én km unna, og deles av mange familier.
Klikk på denne 360-videoen for å se hvor Athieng henter vann til familien:
Når hun kommer hjem, lager hun mat til familien, hjelper til med rengjøring og samler ved.
Stedet hun bor på er trygt og rent, men det er en kamp å skaffe mat og alt det andre de trenger i hverdagen. Familien er avhengig av matutdeling for å overleve. Hver måned møter Athieng opp for å hente seks kg maismel, bønner, olje og salt. Uten dette ville familien gått sultne.
Små skritt
Etter at hun har fullført barneskolen, håper Athieng å få en stipendplass på en ungdomsskole. Uten dette vil hun ikke kunne betale skolepengene. Athieng er overbevist om at dette er mulig hvis hun jobber hard.
– Jeg er flink på skolen, sier hun.
Disse skrittene vil føre henne nærmere det som er hennes store drøm – å bli sykepleier og hjelpe andre.
– Jeg har drømmer, men jeg gjør det jeg må gjøre her i Uganda. Jeg antar at du må gjøre det samme uansett hvor du er, sier Athieng.
Å oppnå denne drømmen, vil gjøre det lettere for familien å skaffe mat på bordet. Hun håper at det også en dag vil betale for barnas utdannelse.
Athiengs møter mange utfordringer på veien. Men med pågangsmot og besluttsomhet klarer hun å løse dem dem. En utfordring av gangen.