Hva er en "neglisjert krise"?

Mangel på politisk vilje

Ofte er landene som topper listen vår av liten geopolitisk interesse for verdensmaktene. Å investere politisk tid og kapital på å løse disse krisene, vil ikke bidra til å fylle lommene til rike nasjoner. Derfor bruker de ressursene sine andre steder.

– Politisk handling for ukrainere har vært slagkraftig og rask, grenser er holdt åpne, finansieringen er høy og mediedekningen er omfattende, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
– De som sitter med makten må vise den samme medmenneskeligheten overfor mennesker som lever i kriser i land som Burkina Faso og DR Kongo.

I andre konflikter er det motsatte tilfellet; mange aktører med motstridende politiske interesser, men der ingen viser vilje til å inngå kompromisser. 

Mangelen på politisk vilje til å jobbe for en løsning på krisene er én av tre kriterier krisene blir målt etter før de havner på lista over verdens mest neglisjerte fluktkriser. De to andre er mangel på medieoppmerksomhet og mangel på finansiering til humanitær hjelp.

Mangel på medieoppmerksomhet

Hvorfor velger media å sette søkelyset på noen kriser fremfor andre?

Dette er ofte knyttet til hvor mye oppmerksomhet en krise får – hvis den mangler, kan det hende det er mindre sannsynlig at media dekker en krise.

Men fysisk nærhet spiller også en rolle. Media har en tendens til å dekke de krisene som er nærmere deres egen dør enn dem som foregår langt borte. De siste kan også være veldig vanskelige å få tilgang til, og er ofte vanskelige å få forklart i 60 sekunders nyhetsbulletiner. Dessverre fører dette til at «ute av synet, ute av sinn» -mentaliteten fortsetter når det gjelder disse glemte nødsituasjonene.

Et eksempel er den såkalte flyktningkrisen i 2015 da et stort antall flyktninger kom til Europa. Dette skapte stor medieinteresse her for de landene som menneskene flyktet fra, som for eksempel Syria. Når vi kjenner noen som har flyktet fra en krise, så er det større sannsynlighet for at vi bryr oss.

Mangel på internasjonal hjelp

Hvert år lanserer FN og deres humanitære partnere finansieringsappeller for å dekke grunnleggende behov til mennesker som lever i land som er berørt av store kriser. Men i hvilken grad disse ropene om hjelp lyttes til, varierer veldig.

Kriser som får lite internasjonal oppmerksomhet og lite medieomtale, får ofte heller ikke den økonomiske støtten som trengs for å møte nødhjelpsbehovene.

I 2023 utgjorde gapet mellom behovet for humanitær finansiering til disse krisene, og summen penger som faktisk ble mottatt, hele 32 milliarder amerikanske dollar – 10 milliarder dollar høyere enn i 2022. Det store underskuddet betød at 57 prosent av behovene ikke ble dekket. Selv om finansieringsgapet er stort, er det langt fra umulig å lukke det. Hvis for eksempel hvert av de fem mest lønnsomme børsnoterte selskapene over hele verden bidro med bare 5 prosent av 2023-fortjenesten sin, ville finansieringsbehovet blitt dekket.

– Vi har et akutt behov for investering i verdens mest neglisjerte kriser. Disse investeringene må gjøres både i form av diplomatiske initiativ for å få stridende parter til å komme til forhandlingsbordet, samt finansiering fra giverlandene som står i forhold til behovene, sa Egeland.

Omfanget av mediedekningen av en krise er ofte en dårlig indikator når vi skal vurdere hvilke områder som har de største behovene for hjelp. Selv om humanitær hjelp bør gis på grunnlag av behov, er det dessverre ofte lettere å skaffe midler til kriser som får mye oppmerksomhet fra politikere og media.

Afrikas rop om hjelp faller for døve ører

Nødhjelpsbehovene er store i alle landene på årets liste, som lanseres 3. juni.

Alle krisene omtalt i årets rapport er langvarige, og noen har rammet innbyggere og samfunn i flere tiår. Flere av de ti er i sentral-Afrika.

– Neglisjering er et valg. At millioner av mennesker på flukt blir kastet til side år etter år, uten den støtten og de ressursene de så desperat trenger, er ikke uunngåelig, sier Egeland.

Hva bør gjøres?

Det aller viktigste for disse landene nå, er å få på plass politiske løsninger. Det er bare sånn man kan få en slutt på lidelsene.

Det er også behov for akutt humanitær hjelp. For å i det hele tatt ha en sjanse til å skape politiske løsninger, må man først møte de mest akutte behovene for hjelp. Sultne mager og mangel på arbeid og muligheter til å brødfø familien er ikke et godt utgangspunkt for stabilitet.

Årets liste over neglisjerte kriser inneholder for første gang en liste over anbefalinger. Dette er praktiske tiltak som forskjellige grupper kan gjøre for å få større oppmerksomhet rundt de neglisjerte krisene. Politikere, givere, journalister, humanitære organisasjoner og publikum – vi har alle en rolle å spille for å sikre at folk som lever i hjertet av disse krisene får den hjelpen de så desperat trenger og fortjener.