Ingen steder å søke ly
Men morgenen fredag 17. april, mange mil fra landsbyen hans og jordet han en gang dyrket, hørte Hamad regnet falle og visste at det ikke var gode nyheter.
Kona hans holdt på å tilberede frokosten da barna deres avsluttet leken og skyndte seg inn. Familien samlet seg under taket på stråhytten (osha) sin, som Hamad hadde bygget med sine egne hender, for å se på regnet. Etter å ha flyktet fra hjemmet sitt for fem år siden og søkt trygghet i Abs-distriktet, hadde de bare denne skjøre hytta til å beskytte seg.
– Etter en time kom regnvannet inn i stråhytta, og føttene våre ble dekket, husker Hamad. I panikk, sier Hamad, grep de klærne sine og noen kjøkkenredskaper og flyktet til en nærliggende telt.
Etter tre timer med ubønnhørlig regn vasset Hamad tilbake for å sjekke stråhytten sin. Den hadde blitt ødelagt.
Flomvann og ødelagte hjem
Hamad var ikke alene. I løpet av to dager mistet mer enn 900 fordrevne familier i Abs-distriktet nesten alt de eide.
Regnet hadde startet tidligere den uken. Innen onsdag, hadde rapportene begynte å komme inn fra hele landet.
Storm. Kraftig nedbør. Flom.
Det var ikke bare Abs. I Sana kunne ikke vår kollega Fahed nå hjemmet sitt onsdag kveld på grunn av stigende flomvann. Neste morgen, etter at kommunestyret ringte ham for å melde fra om familier i nød, dro teamet vårt ut for å se skadene med egne øyne.
Det de fant var hjerteskjærende. Madrasser og møbler var ødelagt. Takene hadde kollapset. Tepper – et enormt viktig element når det er mangel på klær og skikkelig husly – var revet i stykker av vannet.
I både Sana og Abs ble fordrevne familier som Hamads hardest rammet. Etter å ha flyktet fra hjemmene sine for å unnslippe konflikten, bodde de fleste i ly som var bygget i all hast, noen laget kun av halm eller presenning.
Hamad hadde allerede mistet alt en gang, da han flyktet fra hjembyen. I Abs hadde han brukt det han kunne for å bygge et nytt hjem. – Andre fordrevne familier forsynte meg med halm, og jeg bygde min egen stråhytte, forklarer han. Men nå lå den altså i ruiner.
For Hamad var likevel det verste slaget å miste mathjelpen han nylig hadde mottatt. – Jeg har slitt med å forsørge familien min, sier han. Nå vet han ikke hvordan de skal erstatte maten de mistet.
Et kappløp mot sykdom
Flommene utgjør en ekstra fare i Jemen av en meget presserende grunn: kolera.
Sykdommen var en gang stort sett utryddet, men de siste årene har kolera feid gjennom landet. Jemen er nå hjem til det verste utbruddet i manns minne. Med overveldede avløpsnett, forurensede vannkilder og avfall som strømmer ut i gatene, har flommene skapt de perfekte forholdene for spredning av sykdommer.
En annen fare som trives under usanitære forhold er koronaviruset. Så langt er det bare ett bekreftet tilfelle av Covid-19 i Jemen, men landet stålsetter seg for at viruset høyst sannsynlig vil spre seg.
Regnet pleide å være en god ting for meg da jeg var en bonde, men nå utgjør det en fare for fordrevne familier, som ikke har hus til å beskytte seg selv.– Hamad
Nødhjelp for familier
Flyktninghjelpen har allerede mobilisert våre team, og de har påbegynt utdelingen av kontanter i Abs for å hjelpe nesten 1.000 rammede familier med å erstatte mat, tepper og andre viktige ting. Andre team fokuserer på Aden, Lahj og Sana, der flommene også har rammet hardt, og vil distribuere akutt hygieneutstyr og husholdningsartikler, og hjelpe til med å fikse avløp og latriner. Ved siden av dette fortsetter vi å drive våre vann- og sanitærprosjekter, som er blitt trappet opp som et ledd i forebyggende tiltak for å redusere spredningen av Covid-19.
I mellomtiden håper Hamad at situasjonen ikke vil forverre seg. – Regntiden har så vidt begynt, sier han. Allerede anslår lokale myndigheter i Abs at antallet familier som er rammet av flom har klatret til mer enn 2.000, og innledende vurderinger antyder at 100.000 husstander er blitt rammet over hele landet. Minst 15 personer er omkommet og 89 personer er blitt skadet. Tusenvis har blitt drevet på flukt, og en by er blitt erklært som et "katastrofeområde".
– Regnet pleide å være en god ting for meg da jeg var en bonde, sier Hamad. Og legger til: – Men nå utgjør det en fare for fordrevne familier som ikke har hus til å beskytte seg selv.