– Jeg er sulten
"Jeg er sulten. Heller ikke i dag fikk jeg frokost. Om vi er heldige får vi noe til kvelds. Det er lenge siden vi hadde en vanlig middag," forteller Karima. Hun er én av mer enn en halv million afghanere som er blitt fordrevet fra sine hjem siden årsskiftet.
Krigshandlingene, langvarig tørke, koronapandemien og den kaotiske situasjonen etter Talibans maktovertakelse har ført til at matprisene har skutt i været, og en tredel av befolkningen vet ikke om de vil ha tilgang på nok mat fremover.
For tre måneder siden måtte familien på ti forlate alt de eide og flyktet inn til hovedstaden Kabul. Her har de slått seg ned på en hustomt sammen med 41 andre familier på flukt.
Enorm nød
– Huset vårt er bombet, og vi har ingenting å dra tilbake til. Vi er hjemløse, forteller hun.
De 42 familiene har satt opp presenninger og forsøker å beskytte seg mot sol og regn. Vann henter de fra en vannpost nede i gaten. Drikkevann, og det lille de har å spise, får de av generøse naboer eller det mennene i familien kan tjene på dagsarbeid. Ingen av barna går på skole.
De sanitære forholdene er elendige. De 42 familiene, som består av mange småbarn, deler på to latriner. Mange av barna er syke og har behov for medisinsk hjelp, men foreldrene har hverken penger til medisiner eller legehjelp.
– Ingen tid å miste
– Afghanistans økonomi er på vei ut av kontroll. Det formelle banksystemet kan kollapse når som helst på grunn av mangel på penger. Jeg har snakket med familier som forteller meg at de overlever på te og små biter av gammelt brød, sier Jan Egeland.
Flyktninghjelpens generalsekretær er nå i Afghanistan for møte afghanere, vurdere nødhjelpsbehovet og øke hjelpeinnsatsen.
– Vi er i et kappløp mot klokka for å redde liv før den harde vinteren kommer og temperaturene kan falle til minus 20 grader celsius. Hundretusener av fordrevne mennesker har akutt behov for husly, varme klær og mat de kommende ukene. Allerede vet ikke én av tre afghanere hvor deres neste måltid skal komme fra.
Slår alarm
Astrid Sletten, som leder Flyktninghjelpens arbeid i landet slår alarm: – Dersom hjelpen uteblir vil folk i hopetall fryse og sulte i hjel, advarer hun.
– Afghanerne trenger oss mer enn noensinne. Mange har søkt beskyttelse i de større byene. Tusenvis bor nå i telt, under presenninger eller rett og slett under åpen himmel i Kabuls parker. Jeg har møtt Karima og flere av disse familiene, og de vil ikke klare seg lenge uten hjelp, forteller Sletten, som har jobbet i landet i flere perioder.
– Vi vil øke nødhjelpen
Under maktskiftet i landet ble Flyktninghjelpen tvunget til midlertidig å sette deler av hjelpearbeidet på vent.
– Vi jobber nå intens med å gjenoppta og øke hjelpeinnsatsen. Det er særlig viktig å ta vare på barna og få de tilbake på skolebenken, men vi forbereder oss også på å skaffe flere familier tak over hodet før vinteren kommer og gi matvarehjelp, forteller Sletten, som frykter vinteren.
Flyktninghjelpen ønsker å øke nødhjelpsinnsatsen med livreddende hjelp til 250.000 mennesker.
– Det tilsvarer litt i underkant av innbyggertallet i Bergen kommune. Dersom vi får mer penger og våre ansatte får muligheten til å gjøre jobben sin, skal vi klare det, forsikrer hun.
SLIK SKAL VI REDDE LIV:
- Gi varme klær og tepper
- Bygge midlertidige hjem
- Vinterisolere midlertidige hjem
- Gi brensel og varmeovner
- Gi penger til mat eller distribuere mat
- Gi rent vann
- Bygge toaletter
- Gi såpe og hygieneartikler
Støtt vårt arbeid med å redde liv!
Flyktninghjelpen har vært i Afghanistan siden 2003, og har 1.600 afghanske ansatte og jobber i 14 provinser i hele Afghanistan. I fjor nådde vi frem med livreddende hjelp til 762.076 mennesker. Les mer om vårt arbeid i Afghanistan her.