En tidligere barnesoldats største kamp

Avgjørelsen om å slåss

Mark var 17 år gammel da stridighetene traff hjembyen Kananga, provinshovedstaden i Kasai Central, i 2017. Begge foreldrene hans ble drept i kampene og han måtte slutte på skolen, og flytte til bestemoren.

Siden militslederne rekrutterte barn og tenåringer, ble unge i byer og landsbyer ofte mistenkt for å være militsmedlemmer. Mark husker at han gjorde sitt beste for å unngå å bli fanget opp i voldelighetene. Når soldater fra myndighetene gikk sine jevnlige runder for å finne krigere som gjemte seg blant sivile, pleide Mark og de andre unge å rømme ut i bushen og gjemme seg.

En dag ble Mark pågrepet av soldatene. De beskyldte ham for å være militskriger. Han ble brutalt avhørt, men klarte å rømme og komme seg hjem. Det var da han tok den skjebnesvangre avgjørelsen.

– Hvis de likevel skal behandle meg som en kriger når jeg ikke er det, kan jeg like gjerne bli en kriger, sier Mark og tenker tilbake til følelsen som fikk ham til å gripe våpen.

Trylledrikk og amuletter

Rekruttereren Mark møtte trengt ikke jobbe hardt for å overtale ham. Mark hadde bestemt seg og var klar for å kjempe. Han fikk magiske drikker og amuletter, som han ble fortalt skulle gjøre ham skuddsikker og uovervinnelig.

– Jeg trodde virkelig på det de fortalte meg. Jeg trodde at drikken og amulettene ville gjøre meg sterkere enn fiendene. All frykt forsvant, sier Mark.

Mark ble sendt til fronten. Han er ikke stolt av tingene han ble bedt om å gjøre. Det har brent seg fast i ham, og gitt ham psykiske arr. Arr han innser at han må leve med resten av livet.

Willy Onyima, en lokal leder i Marks nabolag, forklarer hvorfor så mange barn og unge ble involvert i konflikten:

– Veldig mange barn mistet muligheten til å gå på skolen på grunn av konflikten. Foreldre slet, mange hadde ikke lenger råd til å sende barna på skolen. Mange mistet jobben, andre mistet livet, sier han.

– Med så mange barn borte fra skolen, var det lett for rekruttererne å overtale de unge til å gripe våpen. De løy, bestakk, tilbød dem mat og kom med store løfter om en bedre fremtid, for å overtale dem til å delta i kampene.

Krigens smertefulle etterspill

I dag er Kasai Central-provinsen et relativt rolig område. De verste kampene tok slutt i 2019, da Kongos nye presidenten, Felix Tshisekedi ble tatt i ed. Presidenten kommer fra naboprovinsen, Kasai Oriental. De som tok til våpen mot myndighetene, følte at endringene i den nasjonale ledelsen ville være til det beste for dem og deres mål.

De som hadde flyktet reiste hjem og startet å gjenoppbygge livene sine. Ofte helt fra bunnen av, siden konflikten hadde kostet dem alt de eide. Dessverre har barna og de unge som var involvert i konflikten mistet noe mye mer verdifullt: Uskylden.

Mange av dem som sluttet på skolen, kom aldri tilbake. Som et resultat har de fortsatt et liv i arbeidsløshet og passivitet.

– Volden har tatt slutt, men situasjonen er dyster. Til og med folk med universitetsutdannelse er arbeidsløse. Det er veldig tøft, sier Mark

Hjelper de unge gjennom det vanskelige

Flyktninghjelpens team i Kongo responderer direkte på den vanskelige situasjonen for barn og unge som ble rammet av konflikten i Kasai Central. Gjennom et yrkesprogram, gir vi ungdom muligheten til å lære et fag.

Theodore Ngalamulume er Flyktninghjelpens prosjektleder i provinsen. Han sier følgende om Flyktninghjelpens respons og ungdomsprosjektet:

– Vi vil at de unge som har hatt det så vondt skal få seg en jobb. Gjennom en jobb kan de komme videre i livet og glemme grusomhetene de har opplevd. Vi ønsker at de skal få muligheten til å ta ansvar for eget liv, og å ruste dem for utfordringene de vil møte i samfunnet.

Etter en utvelgelsesprosess ledet av lokalsamfunnet, valgte vi ut 200 av de mest sårbare unge til prosjektet. Like mange gutter som jenter.

Vi undersøkte hvilke yrkesgrupper det var mest behov for i Kananga, og bestemte oss for metallarbeid, murer og bygningsarbeid, matvareproduksjon, kokkefag og restaureringsarbeid. Videre fant vi passende opplæringssentre og sørget for å få prosjektdeltagerne registrert der.

Deltagerne fikk seks måneders opplæring, etterfulgt av en tre måneder lang lærlingperiode. Vi gav ungdommen grunnleggende utstyr til å gjøre de forskjellige jobbene. Alt fra hammere og murerspader til panner og kjeler.

Vi sørget også for å gi de unge øvelse i livsmestring, med kurs i relasjonsbygging og lagånd, så vel som ledelse og entreprenørskap. Til slutt gav vi dem en liten økonomisk støtte, for å hjelpe dem i gang med virksomhetene sine.

En fremtid å slåss for

Mark valgte å lære seg murerfaget, og starte i byggebransjen. Han hadde alltid ønsket å jobbe med hendene.

“I denne bransjen kan jeg være min egen sjef. Nå som jeg har fått opplæring kan jeg bygge hus. Hvis naboen min trenger å få bygget noe, kan jeg gjøre det og samtidig tjene litt penger. Pengene kan jeg bruke på meg selv og familien min, sier Mark.”

Mark vet at han står foran mange utfordringer. En av de store utfordringene for ham og de andre unge, er at de må betale skatt. En skatt de knapt har råd til. Flyktninghjelpens ungdomsteam i Kasai Central, forhandler med de lokale myndighetene om mulig skattelette for de unge. Gitt deres situasjon.

Til tross for utfordringene er Mark full av selvtillit. Fremtiden hans ligger nå i hans egne hender. Det er en fremtid han er villig til å slåss for.

Les mer om vårt arbeid i DR Kongo

*Mark er ikke den tidligere barnesoldatens virkelige navn. Det har blitt endret for å beskytte ham, på grunn av sensitive detaljer i hans historie. Alle bilder viser med vilje ikke ansiktet hans.