Hverdagsheltene på bakken

Mange av de som jobber for Flyktninghjelpen har selv en gang vært nødt til å flykte fra hjemmene sine. Vår kommunikasjonsmedarbeider Violetta Shemet i Ukraina er en av dem, og hun vet hva hennes støtte betyr for menneskene hun møter og hjelper.

– Jeg står opp og gjør jobben min fordi det bidrar til å hjelpe millioner av mennesker som er på flukt – som meg selv, sier hun entusiastisk.

Konflikten i Ukraina startet i 2014, og Flyktninghjelpen har vært til stede i landet siden. Violetta sier at hun i løpet av sin tid med Flyktninghjelpen har fått mange minner; om livet, dets utfordringer, og om Flyktninghjelpens støtte i den delen av Ukraina som er rammet av konflikten.

Solen skinner mens Violetta forteller om det øyeblikket hun husker best. I 2018 kom kolleger fra Flyktninghjelpens hovedkontor på feltbesøk til Ukraina. – Vi besøkte flere familier som bor ved frontlinjen. De viste oss hjemmene sine, fortalte oss sine historier, og delte følelsene sine med oss.

Til tross for at jobben hennes iblant kan være utfordrende, fortsetter Violetta å jobbe for mennesker som er på flukt. – Jeg gir ikke opp, selv ikke på de dagene som er tøffest. Jeg har selv vært gjennom mange utfordrende situasjoner, som krig. Jeg har vært på flukt og jeg har lidd tap, men jeg overkom det, ved å fortsette å gjøre den jobben jeg gjør.

Violetta synes det er gøy at Flyktninghjelpen nå fyller 75 år. – Det beviser at Flyktninghjelpens assistanse er langsiktig, konsekvent og effektiv, sier hun.

Nuhad i Jemen

Flyktninghjelpen har vært til stede i Jemen siden 2012. Årevis med brutal krig har gjort at landet nå regnes som verdens største humanitære krise. Nuhad Nasser Hassan Mubarak har som jobb å hjelpe menneskene som lever midt i ødeleggelsene.

Nuhad jobber med juridisk bistand for Flyktninghjelpen i Jemen, og gjennom sitt arbeid møter hun ofte mennesker som mangler dokumentasjon. Hun snakker lidenskapelig om viktigheten av

å ha juridisk dokumentasjon og fødselsattester, og er glad for å se at arbeidet hun gjør har en direkte innvirkning på livene til mennesker som har måttet flykte fra hjemmene sine.

– Det får meg til å føle at bidraget mitt ikke kommer til å ta slutt, selv om vi skulle dra. Det er noe som varer livet ut, sånn at folk kan håndheve rettighetene de har i landet sitt for alltid.

Det betyr derimot ikke at jobben alltid er lett.

– Det er selvfølgelig stunder der folk føler at de har lyst til å gi opp. Men da tenker jeg tilbake til da jeg selv var på flukt. Jeg måtte flykte fra hjemmet mitt i 2015, og det var ingen mulighet for meg å dra tilbake. Jeg husker at jeg virkelig trengte støtten fra samfunnet og de rundt meg.

Et øyeblikk Nuhad aldri vil glemme, er da hun og kollegene dro på feltbesøk for to år siden. Nuhad satt sammen med en mor og hennes fire barn. Barna mottok fødselsattester, og kunne endelig begynne på skolen.

– Ett av barna hennes het Hamza. Han var ni år gammel, en liten gutt, veldig sjenert. Han satt i hjørnet, minnes Nuhad. Hun spurte moren til Hamza hva hans håp for fremtiden hadde vært før de måtte flykte fra hjemmet sitt.

– Moren svarte: ‘Egentlig stiller vi dem ikke slike spørsmål, for en dag skal de bli gårdbrukere, akkurat som sine fedre’. Jeg snudde meg mot Hamza igjen og spurte: ‘Hamza, hva vil du bli nå som du har en fødselsattest og kan gå på skolen?’.

Hoppende av entusiasme svarte Hamza: ‘Jeg vil bli lærer, og jeg vil bli lege også!’

Nuhad smiler. – Ett dokument kan forandre et liv fullstendig.

Mohammad i Libanon

I Libanon utgjør flyktninger fra Syria og Palestina over en fjerdedel av landets totale befolkning. Flyktninghjelpen startet arbeidet sitt her i 2006.

– Jeg våkner opp tidlig og drar til en jobb jeg virkelig elsker hver morgen, sier Mohammad Al-Hajj Shehadeh. Han jobber med informasjon og ledelse hos Flyktninghjelpen i hovedstaden Beirut.

– Nøkkelen til suksess har alltid vært samarbeid, fortsetter han. – I Flyktninghjelpen er teamarbeid essensielt, for det lar oss videreutvikle ideer og jobbe sammen for å finne de beste løsningene på ulike problemer og utfordringer.

Mohammad og kollegaene hans har støtt på flere utfordrende situasjoner, men den vanskeligste var i august 2020 – da en eksplosjon på havna i Beirut drepte over 200 mennesker, skadet flere tusen, og etterlot anslagsvis 300.000 hjemløse.

– Det var viktig at responsen var presis, sier Mohammed. – Jeg samarbeidet med kollegaene mine, og vi brukte mye tid på å hjelpe teamet på bakken med å finne ut av hva behovene var. Mange fikk god hjelp og støtte av Flyktninghjelpen etter eksplosjonen, og alle snakker om oss. Det gjør meg stolt å tilhøre denne organisasjonen.

Mohammad mener at hjelpearbeidere ikke engang burde nevne frasen «å gi opp». Han forklarer:

– Hvis vi gir opp, kan det hende at de vi hjelper også gir opp. De kan gå glipp av sjansen til å få et bedre liv.

Masum i Bangladesh

Masum Billah jobber med utdanning i verdens aller største flyktningleirer i Cox’s Bazar i Bangladesh. Leirene huser over 600.000 rohingyaer som måtte flykte fra nabolandet Myanmar.

Masum har stor tro på alle barns rett til skolegang, og beskriver seg selv som en utdanningsaktivist.

– Min drøm er at hvert eneste barn har tilgang til utdannelse, en plass på skolen, og sjansen til å bygge seg en bedre fremtid. Det er det som inspirerer meg til å gjøre den jobben jeg gjør med Flyktninghjelpen, sier han.

– Skolegang hjelper tusenvis av rohingyaungdommer til å bygge seg en fremtid og oppfylle sitt potensiale.

Øynene til Masum lyser opp når han forteller om et av feltbesøkene han har vært på. Idet han gikk forbi en gruppe barn som lekte, så de vesten han hadde på seg, med Flyktninghjelpens logo. De løp opp til ham.

– Ut av det blå begynte de å ta på vesten min, og ropte spent ‘vår Flyktninghjelpen, vår Flyktninghjelpen, vi går på skolen til Flyktninghjelpen!’.

Jeg følte at jeg kunne se drømmene i øynene deres. Jeg tenker ofte på dette øyeblikket før jeg sovner på kvelden. Det får meg til å våkne hver morgen, fast bestemt på å få drømmene til elevene mine til å gå i oppfyllelse.

Maria i Colombia

I Colombia har en væpnet konflikt som har vart i seks tiår resultert i den mest langvarige og alvorlige humanitære krisen på det amerikanske kontinentet. Flyktninghjelpen har vært i Colombia siden 1991.

Maria Alejandra Gonzales Martinez er opptatt av å også nå dem det er vanskeligst å komme seg frem til.

– Det som får meg til å stå opp hver dag og gjøre jobben min her med Flyktninghjelpen, er det å kunne nå ut til lokalsamfunn som ligger langt ut i periferien, slik at vi kan tilby tjenester til de som trenger det aller mest, sier hun.

I tillegg til mennesker som har flyktet fra hjemmene sine på grunn av væpnet konflikt, huser Colombia migranter og flyktninger fra Venezuela. Nord-øst i Colombia er befolkningen også nylig blitt rammet av flom så vel som konflikt.

Til tross for utfordringene Maria og teamet hennes møter på noen ganger, smiler hun når hun minnes et feltbesøk de var på for ikke lenge siden.

– Vi besøkte et urfolksamfunn, og måtte gå i over tre timer for å komme frem, sier hun. – Lederne deres ble truet, og barna ble rekruttert til væpnede grupper. Hele teamet jobbet sammen for å få levert det de trengte, og gi dem beskyttelse.

Mercy i Somalia

– Den største motivasjonen jeg har i jobben jeg gjør for Flyktninghjelpen er at jeg ser at det virkelig utgjør en forskjell. Sammen med kollegaene mine har vi reddet mange liv, sier Mercy Gitau, som jobber for Flyktninghjelpen i Somalia.

Mercy er ansvarlig for vann, sanitær og hygieneprosjekter i Somalia. Hun reiser ofte på feltbesøk rundt i landet for å følge opp de ulike prosjektene.

Mercy smiler når hun beskriver hva det er som får henne til å gjøre den jobben hun gjør. Hun er stolt over å være en del av teamet, på grunn av Flyktninghjelpens renommé.

– I Somalia er Flyktninghjelpen anerkjent som en organisasjon som leverer assistanse av høy kvalitet.

Jobben hennes er ikke alltid lett, men å gi opp har aldri vært et alternativ.

– Endringene vi får til er så mye større enn utfordringene vi møter, sier Mercy.

Mahmood i Irak

I leiren Domiz i Irak finner vi Mahmood Haji Ahmed, som jobber med utdanning for Flyktninghjelpen. Vinden blåser over bakkehøyden der han står og ser ut over leiren.

– Det som gjør meg stolt over å jobbe her og være en del av Flyktninghjelpfamilien, er at Flyktninghjelpen er et hyggelig sted å være, sier han. – Hver dag smiler folk til meg, og hilser på meg.

Mahmood setter også pris på det faktum at Flyktninghjelpen leverer prosjekter av høy kvalitet, til planlagt tid.

– Dette er veldig viktig, fordi dersom vi ikke når ut til mennesker i tide, betyr det at vi ikke gjør noen endringer. Men Flyktninghjelpen utgjør en forskjell. Vi gjør menneskers liv bedre.

Mahmood smiler mens han snakker. – Det er noen minner jeg aldri glemmer. På en av skolene satte vi i stand en aktivitet for flyktningbarn, der de jobbet sammen med vertssamfunnet og lagde et lite skuespill. Gjennom dette samarbeidet fikk de seg venner. Barna ble ført sammen, uavhengig av etnisitet, bakgrunn eller religion.

Aicha i Mali

Vår utdanningsrådgiver i Mali, Aicha Ibrahim MaÏga, forteller at det var krisen Mali gjennomgikk i 2012 som inspirerte henne til å jobbe som hjelpearbeider. Krisen påvirket særlig den nordlige delen av landet.

– Siden jeg selv er fra nord følte jeg en forpliktelse til å bidra og yte assistanse, sier hun. – Det var det som fikk meg til å ville jobbe med nødhjelp. Jeg ville hjelpe mennesker som trengte det – barn, kvinner, folk som er fordrevet fra hjemmene sine og alle menneskene nord i Mali.

Vanskelighetene Aicha og kollegene hennes daglig står overfor er for det meste knyttet til sikkerhet. Teamet arbeider i veldig farlige områder hvor det ikke alltid er mulig å forutse om noe alvorlig vil skje. Men dette stopper dem ikke fra å bidra der nøden er som størst.

– Ønsket om å hjelpe de som trenger det gjør at vi overvinner alle utfordringene vi støter på, sier hun.

Raji i Afghanistan

Flyktninghjelpen er en sterk forkjemper for flyktningers rettigheter, noe Ezatullah Raji, som jobber for Flyktninghjelpen i Afghanistan, setter stor pris på.

Flyktninghjelpen har vært til stede i Afghanistan siden 2003, og har jobbet for å bistå befolkningen midt i en førti år lang konflikt. Vi er avhengige av innsatsen til dedikerte mennesker som Raji for å lykkes med arbeidet vårt.

Det var Flyktninghjelpen som åpnet dørene til humanitært arbeid for Raji. Gjennom arbeidet lærte han om de humanitære prinsippene, og hvordan hjelpearbeidere bør føle et særskilt ansvar for mennesker som trenger hjelp.

– Ved å jobbe her vil du kunne bringe positive endringer og gi håp til mennesker som trenger det, sier han.

– Jeg er veldig stolt over å ha kunnet hjelpe mange menn og kvinner med å få tilgang til sine rettigheter knyttet til bolig, jord, eiendom og juridisk identitet i årene siden jeg begynte å jobbe for Flyktninghjelpen.

– Å hjelpe mennesker med å overkomme utfordringene sine og å lindre lidelse er det mest hellige formålet du kan ha som menneske.