Fra iskremselger til stjerneelev
Sammen med moren og fire søsken hadde Hibo flyktet fra Somalia. Bare to uker etter den krevende ferden til Dadaab i Kenya, følte Hibo at hun måtte gjøre noe for å hjelpe til. Faren, som var psykisk syk, hadde blitt værende igjen i Mogadishu. Dermed var det opp til moren, Miski Khalif, å forsørge familien, samtidig som at hun var gravid i niende måned. Det var da Hibo begynte å selge iskrem i flyktningleiren for å tjene penger.
– Jeg så hvordan moren min slet for å skaffe oss mat, så jeg begynte å selge is. Jeg gikk rundt i leiren hele dagen og tok med det jeg hadde tjent hjem, sier hun.
Men som liten jente alene hele dagen var hun utsatt for alle mulige farer.
– Det vanskeligste var å håndtere store, eldre gutter som krevde gratis is. De var bøllete og banket meg opp hvis jeg nektet, sier hun.
Noen ganger stjal de til og med det lille hun hadde tjent, og hun måtte dra tomhendt hjem.
Moren nikker mens hun tenker tilbake på timene og dagene med bekymring, da datteren skulle ut og selge is alene.
– Det var veldig vanskelig. Vi hadde ingen penger. Hver gang hun kom for sent hjem, var jeg alltid redd for at hun hadde blitt kidnappet, sier Miski Khalif (49).
Et tegn
En dag så Hibo et oppslag om Flyktninghjelpens arbeid med barn som ikke går på skolen. Programmet er et intensivkurs, som gir barn mellom 10 og 18 år støtte til skolegang. De får blant annet skolesekker, bøker, penner, blyanter og skoleuniform, for å få dem tilbake til klasserommet.
Hibo hadde aldri gått på skolen, men hun ble nysgjerrig og ville vite mer om ordningen.
– Jeg fortalte moren min om programmet, og vi gikk til skolen sammen. Da jeg så barn i skoleuniform og med skolesekk visste jeg at jeg ville gå på skolen, og mamma gikk med på å skrive meg inn, forteller Hibo.
En flink elev
Lærere ved senteret der Hibo går på skole, beskriver en smart og entusiastisk elev som med støtte fra Flyktninghjelpen kunne forlate det harde livet som barnearbeider på gata i Dadaab, til fordel for klasserommet.
– Hibo får strålende resultater og moren hennes forstår hvor viktig utdanning er. Hibo har gått på skolen de siste fire årene, og hun har ikke gått glipp av en eneste time, sier læreren hennes, Ali Abdi.
Flyktninghjelpens intensivkurs gir støtte til barn som ikke har fått skolegang, eller som har blitt for gamle til å få grunnopplæring, og til ungdom fra flyktning- og vertsmiljøer i Kakuma, Kalobeyei og Dadaab.
Programmet følger en komprimert læreplan innenfor en kortere tidsramme, med spesielt fokus på lesing og matte. Siden oppstarten i 2017 har programmet gitt opplæring til over 8.000 barn og unge. Av disse har 4.500 fortsatt skolegangen sin på ordinære skoler.
Hibos to eldste søstre meldte seg også på programmet, og i tillegg til støtten til å gå på skolen, får de også penger til å kjøpe forskjellig utstyr og hygieneprodukter de har bruk for.
– Flyktninghjelpen har hjulpet meg med å få barna mine på skolen, sier Miski Khalif. Hun vasker nå klær for naboer og har en liten kiosk der hun selger mat og snacks. – Drømmen min er å se barna mine få en god utdannelse. Se at de er i stand til å ta vare på seg selv, uten å være avhengig av bistand eller harde jobber.
Hibo forteller at hun vil fortsette på skolen og til slutt bli lærer.
– Det er fire år siden jeg solgte iskrem. Jeg forsto at livet er bedre på skolen, og at skolegang er den beste måten å bli en nyttig person på, sier Hibo.