Halvparten av barna i Niger går ikke på skolen – hvorfor?
Niger er et av de fattigste landene i verden, og mer enn 10 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. De siste tiårene har det likevel vært en betydelig økning i antall barn som tar utdanning. I 1973 gikk bare 11 prosent av barna på skolen. I 2017 hadde dette tallet økt til 66 prosent.
Nå går utviklingen motsatt vei. Bare 58 prosent av barna i Niger går på skolen. Den plutselige nedgangen er skjebnesvanger. Men hvorfor skjer det?
Utbredt vold
Tillabéri er den vestligste regionen i Niger. I løpet av de siste fem årene har volden blant væpnede grupper i nabolandene Burkina Faso og Mali spredt seg til Tillabéri. Siden den gang har volden økt og blitt mer utbredt.
Omkring 1,700 sivile ble drept i Niger i 2021. Det har også vært en dramatisk økning i kidnappinger, tyveri og trusler.
Volden fører til at mange blir tvunget på flukt. Bare i Tillabéri har mer enn 150.000 mennesker flyktet fra hjemmene sine. For landet som helhet nærmer antallet seg 400.000. For barna er dette en av de største hindringene for å gå på skolen, ettersom de blir revet vekk fra hjemmene sine.
Volden påvirker ikke bare menneskene, men også skolene. Nesten 900 skoler har blitt tvunget til å stenge på grunn av voldshendelser.
Umulig å konsentrere seg
En halv million barn bor i konfliktsoner i Niger. Det haster å få ytt hjelp, slik at barna kan komme tilbake på skolebenken. Men det er ikke nok å åpne klasserommene. Barna må også få sjansen til å bearbeide traumatiske opplevelser de har vært gjennom.
– Det er tydelig at barna våre er stresset og nervøse. Noen av dem våkner midt på natten på grunn av mareritt, andre gråter voldsomt, sier Aanan, et typisk eksempel på en forelder fra Tillabéri.
Traumatiske opplevelser kan ha en negativ påvirkning på barns evne til å lære. I 2021 utførte Flyktninghjelpen en undersøkelse rundt barns velvære. Nesten halvparten av barna vi snakket med i Niger sa at de ikke klarte å konsentrere seg nok på skolen.
– Ønsket om å lære burde aldri bli hindret fordi man må gjemme seg, sier Marta Schena, Flyktninghjelpens utdanningsekspert i de sentrale og vestlige regionene i Afrika. – Disse barna har sett eller opplevd flere typer vold, noe som har ført til vedvarende stress og traumereaksjoner. Det er vår plikt å hjelpe dem med å gjenoppdage uskyldighet, glede og nysgjerrighet.
Mangler et kritisk papir
Idriss Eliassou er utdanningsrådgiver for Flyktninghjelpen i Tillabéri. Han forteller at “når [barna på flukt] kommer, har noen av dem, på grunn av traumer, glemt sitt eget navn.”
Et klasserom kan gi barn en følelse av normalitet og trygghet, og det kan være et sted der de kan komme seg videre etter alt de har vært vitne til. Men å komme seg gjennom barneskolen og få vitnemål for å bevise det er umulig uten et kritisk dokument; en fødselsattest. Og dette er noe mange barn i Niger mangler.
Nesten tre av fire flyktninger i Niger opplyser at de mangler fødselsattester for barn som har blitt født mens familien var på flukt. Dette er ikke bare en hindring for å få utdanning, men også for helsehjelp og bevegelsesfrihet. Dette enkle dokumentet kan endre hele retningen i et barns liv.
I 2022 hjalp Flyktninghjelpen mer enn 12.000 mennesker med å få en fødselsattest. Men mange venter fortsatt.
Fattigdom leder til sult
Niger er et av de fattigste landene i verden, og det er konstant blant landene som har lavest gjennomsnittsinntekt per person. Midt oppi volden og usikkerheten er det få muligheter for de som bor i Niger.
Tilgang på mat er ingen selvfølge, og situasjonen blir stadig vanskeligere. Akkurat nå opplever to millioner mennesker et drastisk lavt nivå av matsikkerhet. Dette betyr at to millioner mennesker ikke vet hvordan de skal få tak i sitt neste måltid. Tallet er forventet å øke til nesten 3 millioner neste “magre sesong”, i perioden mellom høsting av avlinger, fra mai til august.
Sult er et hinder for læring. Barna klarer ikke å konsentrere seg når magene deres er tomme. Det er vanlig at familier som er i denne situasjonen tar barna sine ut fra skolen for å jobbe. Dette er ofte familiens eneste valg hvis alle skal få mat.
Matkrisen påvirker ikke bare Niger. Andre land i det sentrale Sahel, en region i Afrika, opplever lignende utfordringer.
De unge er fremtiden
Niger har en av de yngste befolkningene i verden. Millioner av barn som bor her har et stort potensial.
Men ettersom verden fortsetter å se bort fra denne krisen, vil flere og flere av disse unge menneskene gå inn i voksenlivet med en følelse av at de har blitt sviktet. I 2021 sa 71 prosent av barna vi snakket med i vår undersøkelse i Niger at de hadde lite eller intet håp for fremtiden.
Donorland, nasjonale myndigheter og det globale humanitære samfunnet må finne en vei fremover for å skape et trygt miljø for folk på flukt innad i landet, flyktninger og vertsamfunn i Niger og utover det sentrale Sahel.
Dersom utdanning er en menneskerettighet, hvorfor skal ikke barna i Niger ha tilgang til det?
***
Flyktninghjelpen opprettet hjelpeprogrammer i Niger i 2019, for å støtte de som er påvirket av krisen som feier gjennom landet. Støtt vårt arbeid i dag.