7 ting du bør vite om den humanitære krisen i Sudan

Ett år inn i krigen er det ingen tegn til at volden vil ta slutt. Sudan har allerede blitt verdens største fluktkrise, og vil sannsynligvis også bli verdens største sultkrise.

Her er syv ting du bør vite om den humanitære krisen i Sudan:

#1: En spiral av vold

Nådeløs krigføring og vilkårlig vold har ført til store ødeleggelser i hovedstaden Khartoum, brenning av større byer i Darfur og Kordofan, og omfattende matmangel. Omfanget av de menneskelige lidelsene er fortsatt ukjent, men rapporter om 13.000 til 26.000 drepte er sannsynligvis lave anslag.

Utallige hjem har blitt ødelagt og mer enn hundre landsbyer og bosettinger med internt fordrevne har blitt brent ned til grunnen, noen flere ganger.

Etnisk motiverte angrep i stor skala i Darfur har ført til massedrap og sendt mange på flukt, mens voldtekt og seksuell vold har blitt brukt som utbredt krigstaktikk.

#2: Folk flykter fremdeles for livet

6,5 millioner mennesker har blitt drevet på flukt inne i Sudan siden 15. april 2023. Disse kommer i tillegg til de 3,8 millioner menneskene som allerede var på flukt før krigen startet. Dette gjør Sudan til den største krisen med internt fordrevne mennesker.

Mange har måttet flykte flere ganger. I desember brøt det ut harde kamper i delstaten Al Jazira, der en halv million internt fordrevne fra hovedstaden Khartoum hadde søkt beskyttelse. Noe som førte til at de på ny ble drevet på flukt.

I tillegg har 1,76 millioner mennesker krysset Sudans grenser siden 15. april 2023, og flyktet til noen av de mest skjøre og sårbare områdene i verden i Tsjad, Sør-Sudan, Egypt, Etiopia, Uganda og Den sentralafrikanske republikk. Over hele regionen blir humanitære hjelpearbeidere tvunget til å ta svært vanskelige beslutninger om hvor og hvem de skal prioritere, da det ikke er nok midler til å hjelpe alle de som trenger det.

#3: Millioner risikerer å dø av hungersnød om ingen griper inn

Over 25 millioner mennesker over hele Sudan, Sør-Sudan og Tsjad er fanget i en spiral av økt matmangel, inkludert minst 17 millioner i Sudan. Humanitære organisasjoner melder om at mange drives på flukt på grunn av sult også i Sudans naboland.

Krigen kan føre til verdens største sultkrise, ifølge Verdens matvareprogram. De som er hardest rammet av matmangel bor i områder der volden har vært mest intens.

#4: En av to har behov for humanitær hjelp

De humanitære behovene over hele Sudan er rekordhøye med 24,8 millioner mennesker, eller annenhver person, som trenger humanitær hjelp i 2024. Dette er ni millioner flere enn i 2023.

#5: Den humanitære tilgangen er sterkt begrenset

Over hele landet blir hjelpeforsyninger og personell ofte forhindret fra å nå mennesker i nød. Dette gjelder særlig i Darfur, Khartoum, Kordofan og Al Jazira. Siden desember 2023 har bare 2.000 tonn med nødhjelp blitt levert på tvers av konfliktgrensene, og om lag hundre internasjonale hjelpearbeidere venter fortsatt på visum for å kunne drive hjelpearbeid.

Hungersnøden som truer burde ha fått de stridende partene til å la bistanden nå de som har behov for hjelp, men nødhjelpen hindres fortsatt.

#6: Verdens største fluktkrise for barn

En hel generasjon av barn, rundt 24 millioner, står overfor en katastrofe, ifølge FNs barnekomité. Av disse barna har 14 millioner et stort behov for humanitær støtte, 19 millioner går ikke på skolen og 4 millioner er på flukt, ifølge FNs barnebyrå (UNICEF). Dette gjør Sudan til verdens største fluktkrise for barn.

#7: Mangler penger

Til tross for krigens omfang, blir krisen i Sudan fortsatt neglisjert. Totalt trengs 2,7 milliarder amerikanske dollar til årets humanitære responsplan for Sudan. Likevel er mindre enn seks prosent finansiert så langt. Til tross for dette har de humanitære aktørene fortsatt forpliktet seg til å bistå i Sudan-krisen.

Spesielt sudanske frivillige har blitt en livline i Khartoum og i noen av de mest konfliktrammede områdene i Darfur, Kordofan og Al Jazira. De trenger all den støtte de kan få, slik at de kan fortsette hjelpearbeidet. De bistår helseinstitusjoner, hjelper folk å flykte fra konfliktrammede regioner, og organiserer hundrevis av suppekjøkken i mange av de vanskeligst tilgjengelige områdene i landet.