Vender hjem til ingenting
Ordene tilhører Shahgul (40), en Afghansk enke som flyktet til nabolandet Pakistan for seks år siden. Hun har nettopp vendt tilbake til hjemlandet sammen med sine ni barn. Vi møter henne ved grensebyen Torkham, hvor Flyktninghjelpen har satt opp et telt hvor vi gir informasjon og råd om rettigheter og tilgang til viktige offentlige tjenester.
– Vi er i en desperat situasjon. Sønnene mine pleide å samle søppel som de solgte for å spe på familieøkonomien. Om vinteren pleide de å selge grønn te for å tjene penger. Nylig kom politiet hjem til oss og ba oss om å forlate landet. Jeg hadde ikke kontanter, så jeg lånte litt penger og solgte noen av eiendelene mine for å betale for transporten, forteller hun.
10.000 flyktninger daglig
Shahguls familie er blant de tusenvis av familier som har returnert til Afghanistan siden Pakistan kunngjorde at alle papirløse afghanere måtte forlate landet innen 1. november eller risikere utvisning.
– Lastebilen var fullstappet med folk og bagasje, og det var ikke plass til å legge seg nedpå for å hvile. De siste fire dagene og nettene har jeg ikke hatt blund på øynene. Det er derfor jeg har hodepine og høyt blodtrykk. Da vi ankom i går kveld var tilstanden til den ene datteren min så dårlig, at vi måtte frakte henne til sykehuset, og der er hun fortsatt.
Før Pakistans kunngjøring den 15. september var det daglige antallet ankomster til de to viktigste grenseovergangene Torkham i Nangarhar-provinsen og Spin Boldak i Kandahar-provinsen til sammen om lag 600 personer hver dag. I begynnelsen av november var antallet steget til over 10.000 grensepasseringer hver dag. Så mange som 1,7 millioner afghanere i Pakistan kan bli berørt av den aktuelle kunngjøringen.
Meld deg på vårt nyhetsbrev for å lese flere historier fra verden over.
– Jeg vet ikke hva vi skal gjøre nå.
– Vi har ingen penger, og jeg vet ikke hva barna mine skal spise i morgen, sier Shahgul.
Dette er situasjonen for mange av disse familiene. Forholdene ved grenseovergangene i Afghanistan er elendige. Mange har en kostbar, lang og strabasiøs reise bak seg. Enkelte har måtte selge alt de eide og står nå på bar bakke.
– Jeg har ingen anelse om hva vi skal gjøre videre. Vi har ikke noe permanent sted hvor vi kan bo, og vi har ikke penger til mat. Vi kan dra til en slektning i Jalalabad og bo der for en kortere periode, men hva vi skal gjøre på sikt vet jeg ikke.
Våre kolleger ved grenseovergangene på Afghanske side melder om kaotiske tilstander og desperate scener. Mange av familien forteller at de følte seg presset til å dra.
– Det kreves langsiktige løsninger
Vår landsdirektør i Afghanistan, Neil Turner, sier at strømmen av afghanere som nå returnerer fra Pakistan legger er en stor utfordring både for myndighetene og hjelpeorganisasjonene i Afghanistan.
.jpg?width=768&height=512)
– Det kreves omfattende og langsiktige løsninger
– Flyktningene som nå vender hjem befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon. Mange har solgt det lille de hadde for å betale for reisen og står på bar bakke. Vi er dypt bekymret for hvordan de skal klare seg etter flere år på flukt. Vi er også bekymret for hvordan vi skal klare å møte de økte hjelpebehovene i en allerede prekær humanitær situasjon i Afghanistan.
Budskapet hans er klart. – Dessverre vil Afghanistan, som fortsatt sliter etter tiår med konflikt, ødeleggende jordskjelv og en lammende økonomisk krise, slite med å støtte de som vender tilbake og prøver å gjenoppbygge livene sine. Det afghanske folket trenger langsiktige bærekraftige løsninger for å få slutt på den humanitære krisen, inkludert sårt tiltrengt utviklingshjelp som internasjonale givere for tiden ikke finansierer.