Zacharias seier over mobbing og funksjonshemming
Zacharia ble født i Dagahaley-leiren i Dadaab i Kenya, og er nummer fem av elleve søsken. Moren, Sahro, husker at Zacharia en gang forsøkte å rømme fra skolen på grunn av trakasseringen.
– Jeg grøsser når jeg tenker på hva de kunne ha gjort med ham. Det gjorde meg så sint å se hva han gikk gjennom. Jeg anmeldte til og med mobbingen til politiet, men det var lite de kunne gjøre, sier Sahro.
Det ble til slutt ikke til å unngå at Zacharia sluttet på skolen, selv om han egentlig ikke ville.
– Jeg var lei av all mobbingen og mishandlingen. Det verste var å vite at de som var fæle med meg fortsatt gikk på skolen, mens jeg ble tvunget til å være hjemme og ikke gjøre noe, sier han.
Hvorfor kan ikke jeg?
Han holdt seg borte fra skolen i et år, helt til han la merke til at barn med nedsatt funksjonsevne gikk på en spesiell skole, med like skolesekker og nye uniformer.
– Jeg sa til moren min at hvis de barna kan gå på skolen, hvorfor kan ikke jeg?
Skolen Zacharia hadde lagt merke til var Flyktninghjelpens senter, der det tilbys intensivkurs og tilgang til en utdannelse for barn på flukt og barn fra vertssamfunn som står uten skolegang.
Da Zacharia besøkte senteret sammen med moren sin, følte han umiddelbart at han hørte hjemme der. Da han ble innskrevet fikk han uniform, skolebøker og skolesekk. Samtidig fikk moren pengestøtte; penger hun nå bruker til å leie en bil for å kjøre Zacharia til skolen.
– Jeg liker hvor respektfulle lærerne her er. De er veldig hjelpsomme når jeg ikke forstår noe, og alle her er veldig snille. Dette har endret alt for meg, sier Zacharia.
Jeg kommer til å bli noen spesiell
Til tross for de tidligere, dårlige opplevelsene på skolen, var Zacharia fast bestemt på å komme seg tilbake i klasserommet. Læreren hans, Abdi Yousuf, sier Zacharia er en av de flinkeste i klassen og at han har en lovende fremtid.
– Jeg har alltid hatt tanken på at jeg en dag må hjelpe foreldrene mine i bakhodet. Utfordringer kan overvinnes, men utdanning er en livslang investering. En dag kommer jeg til å bli noe skikkelig, og jeg vil kunne hjelpe foreldrene mine, sier Zacharia.
Moren hans ser stolt på ham. Hun vet hva programmet har gjort for sønnen.
– Jeg er så glad for at han er tilbake på skolen. Jeg er så stolt av ham. Det er godt å se at han har det bra og at han ønsker å være en rollemodell for barn med funksjonshemminger, sier Saho.