– Jeg er veldig opprørt fordi dette er første gang jeg snakker om hva jeg føler, sier Haneen Ajjour. – Jeg har ikke tillatt meg selv å tenke på situasjonen vi står i.
– Du mister alt som er dyrebart – minner, folk du er glad i
Haneen jobber som økonomiansvarlig for Flyktninghjelpen i Gaza. I dette sterke intervjuet beskriver hun den brutale hverdagen til innbyggerne i Gaza.
***
Problemet er at du føler deg fanget. Du er fanget, og du ser barn overalt som løper rundt barbeint fordi det ikke er mulig å få tak i sko. Hvis man klarer å finne noe på markedet, er det vanligvis kun i én størrelse og av svært lav kvalitet. Derfor må de bruke sko som er for store. Vi har sydd sko til oss selv.
Vi er nødt til å tilpasse oss. I dette varme været gjør vi om langermede klær til kortermede. Klærne er ofte laget av nylon, som gjør deg varm og raskt begynner å lukte.
Barna tilbringer store deler av dagen i gatene, hvor de kjeder seg og ender opp med å krangle og slåss. Foreldrene er utslitte.
Flyktninghjelpen har hjulpet over 350.000 mennesker i Gaza siden konflikten eskalerte den 7. oktober 2023.
Haneen jobber som økonomiansvarlig for Flyktninghjelpen i Gaza. I dette sterke intervjuet beskriver hun den brutale hverdagen til innbyggerne i Gaza.
***
Problemet er at du føler deg fanget. Du er fanget, og du ser barn overalt som løper rundt barbeint fordi det ikke er mulig å få tak i sko. Hvis man klarer å finne noe på markedet, er det vanligvis kun i én størrelse og av svært lav kvalitet. Derfor må de bruke sko som er for store. Vi har sydd sko til oss selv.
Vi er nødt til å tilpasse oss. I dette varme været gjør vi om langermede klær til kortermede. Klærne er ofte laget av nylon, som gjør deg varm og raskt begynner å lukte.
Barna tilbringer store deler av dagen i gatene, hvor de kjeder seg og ender opp med å krangle og slåss. Foreldrene er utslitte.
Folk som alltid kom godt overens, krangler nå hele tiden
Før hadde vi mål og drømmer. Vi dro ut, gikk på jobb og snakket med andre om livene våre. Vi likte å lese bøker. Nå har vi ikke engang internett, og det er ingen aviser som kan gi oss nyheter og informasjon.
Jeg likte å drive med hest og ridning, og barna mine gikk på Dabka [tradisjonell dans]. Nå gjør ikke barna mine noe i løpet av dagen – de har ingen skole å gå til. Folk som alltid kom godt overens, krangler nå hele tiden. Alle spør seg selv om hva som blir det neste. Alle er i sjokk og frykter for livet sitt.
Hva det vil si å være sulten
Etter å ha mistet hjemmene våre, vil det å vende tilbake til normalen nå innebære å vende tilbake til noe som er verre. Vi lurer på om vi noen gang kommer til å bo i et hus igjen, og om vi kommer til å ha nok mat.
Før hadde vi nok mat og klær. Det var ikke noe vi trengte å bekymre oss over. Så fikk vi plutselig beskjed om å forlate hjemmene våre. Nå vet jeg hva det vil si å være virkelig sulten, og hvordan det føles i det virkelige liv. Det er vanskeligere enn selve døden – det vanskeligste du noen gang kan oppleve.
Matmangel er bare én av utfordringene i denne krisen. Du kan være kledd i dine fineste klær, men ikke være i stand til å sikre deg ditt neste måltid. Pengene dine er låst i banken, og du har ingenting igjen å bruke.
Vi skjønte at vi var nødt til å komme oss ut for ikke å sulte i hjel
Vi pleide å være for redde til å gå ut, men snart skjønte vi at vi var nødt til å komme oss ut for ikke å sulte i hjel. Du ofrer deg regelrett for å få tak i mat av dårlig kvalitet. Barna er underernærte og har gått mye ned i vekt.
Da vi var i Rafah sultet folk, så hermetikk og mat av dårlig kvalitet ble en akseptabel løsning. Muggen ost som ikke engang katter ville spise, ble for dyr å få tak i.
Avskåret fra familien
Jeg er veldig opprørt fordi dette er første gang jeg snakker om hva jeg føler. Jeg har ikke tillatt meg selv å tenke på situasjonen vi står i. Bare tanken på det vi opplever kan få deg til å bryte sammen eller miste livsmotet.
Siden begynnelsen av krigen har jeg bare sett søstrene mine én gang. Det finnes ingen transportmuligheter eller drivstoff til biler, så jeg er isolert fra omverdenen. Jeg har bare fått sett moren min én gang, og hun er gammel og trenger mye omsorg.
Det eneste jeg vil er å hjelpe alle, men jeg skulle ønske jeg ikke hadde blitt født inn i dette livet, så jeg slapp å oppleve alt dette. Urettferdigheten og brutaliteten i det du ser med dine egne øyne får deg til å gråte bitre tårer, og det er ingen som føler med deg.
Å miste alt
Du mister alle drømmene dine. Du mister alt som er dyrebart – minner, folk du er glad i. Kjente steder og situasjoner har forsvunnet. Nå spør vi oss selv: “Hvor kan vi finne mat?” og “Hvor kan vi drikke vann uten å bli syke?”
Når jeg går i gatene, har jeg lyst til å stoppe hver person og hvert barn jeg møter for å spørre dem: “Vil du ha penger? La meg hjelpe deg. La meg leke med dette barnet.” For jeg ser noe i øynene deres som får meg til å gråte. Jeg ser et sultent barn som sier til meg: “Jeg har lyst på en banan”, og så står de og ser på fruktselgeren mens han selger bananen for en stor sum penger.
Hvordan kan dette barnet forstå at dette har blitt en naturlig del av livet vårt? Kylling og kjøtt har nå blitt en fjern drøm. På kvelden før id så jeg et esel bli slaktet på gaten. Beina var så dekket med fluer at de knapt var synlige.
Han er et barn med så mye energi og intelligens som går til spille
Jeg sier alltid til meg selv at jeg bare vil at folk skal være glade og lykkelige igjen. Jeg vil se folket i Nord-Gaza komme hjem, og være sammen med dem.
Jeg ser folk som elsker livet uansett hva og prøver å være lykkelige mens de leker på stranden. Jeg ser et tre år gammelt barn som har gått langt for å hente vann, slik at han kan drikke og få et øyeblikk til å leke. Det gjør meg glad og trist på samme tid.
For etterpå vil han bli varm og sliten, og han må hjelpe faren med å bære vann og hente ved til å lage mat med. Han vil bli lei av å føle at han er et barn uten verdi eller betydning. Han vil ikke forstå at faren også er utslitt og ute av stand til å tilby kjærlighet og oppmerksomhet fordi han selv har mistet alt.
Han er et barn med så mye energi og intelligens som går til spille. Han er kreativ, men til ingen nytte. Alle menneskene jeg ser, er slik – moren, naboen, alle sammen. Alle kjemper.
Sannheten er hva du opplever
Jeg er sliten. Kanskje virker jeg rolig, tolerant og tålmodig, men det er fordi energien min er oppbrukt. Alt jeg vil gjøre, er å gå tilbake til tiden da jeg sov komfortabelt, spiste sunn mat, gikk på treningsstudio og red på hest sammen med barna mine.
Jeg prøver å unngå å tenke tilbake på disse minnene så jeg ikke blir lei meg. Jeg holder meg opptatt ved å jobbe og prate med mennesker, eller ved å lage mat som jeg ikke tåler lukten av. Jeg vil ikke lese hva som står på internett, fordi det uansett bare vil avsløre en brøkdel av lidelsene vi opplever.
Det er sårende hvis noen fra utlandet kommer og sier til meg: “Jeg forstår hva du føler”. Jeg setter pris på medfølelsen, men inni meg gråter jeg. Fordi det han har sett og hørt er ikke på noen måte hele sannheten. Sannheten ligger ikke i følelser, sannheten er hva du opplever sammen med oss. Og ingen vil forstå hva Gaza gjennomgår med mindre de er der.
***