Hva skjer i Den demokratiske republikken Kongo?
Her er fem ting du bør vite om krisen.
***
1. Ekstrem vold har preget den østlige delen av DR Kongo i mer enn to tiår
De dødelige sammenstøtene i provinsene Sør-Kivu, Nord-Kivu og Ituri har gjennom årene tvunget folk til å måtte flykte flere ganger. Hverdagen preges av å stadig måtte forflytte seg.
Hver kveld i byen Bule i provinsen Ituri forlater hundrevis av mennesker leirene Plaine Savo og Lala for å sove i byen. Der søker de tilflukt i klasserom, kirker eller på gaten. De flykter fra nattlige angrep fra væpnede grupper og ekstreme voldshandlinger rettet mot leirene.
Denne komplekse og langvarige krisen går hardest ut over de yngste. 13,7 millioner barn har behov for humanitær hjelp. I september 2023 var 416 skoler stengt på grunn av usikkerhet og fordi de ble brukt til å gi husly til mennesker på flukt.
2. Svært sårbar befolkning
Det å stadig måtte flykte øker sårbarheten til mennesker som har mistet hjemmene sine, sine inntektskilder og landområder. Fellesskapet og de sosiale båndene svekkes.
Folk har ikke lenger tilgang til grunnleggende tjenester som helsetjenester eller trygt drikkevann. Barn som ikke får gått på skolen har økt risiko for å bli rekruttert av væpnede grupper eller tvunget til barnearbeid.
Kjønnsbasert vold er svært utbredt. Kvinner som er på flukt, som ofte går inn i skogen for å samle ved som de kan selge for å brødfø familiene sine, blir utsatt for seksuelle overgrep og voldtekt.
3. Masseflukt
Krisen i DR Kongo har ført til at 7,2 millioner mennesker er på flukt i eget land (mars 2024), noe som gjør dette til den nest største fluktkrisen på det afrikanske kontinentet.
Siden begynnelsen av 2024 har mer enn 738.000 mennesker blitt drevet på flukt i DR Kongo. Dette skyldes i de fleste tilfeller væpnede konflikter, men spenninger mellom lokalsamfunn, konflikter om landområder og naturkatastrofer har også sin del av skylden.
Til tross for omfanget av denne krisen er den fortsatt blant de mest neglisjerte i verden, ifølge Flyktninghjelpens rapport over neglisjerte fluktkriser.
4. Nesten én av fire kongolesere opplever alvorlig mangel på mat
Ifølge en analyse utført mellom juli og desember 2023, opplever 25,4 millioner mennesker, eller 23 prosent av befolkningen, alvorlig matmangel (nivå 3 eller høyere i henhold til IPC Acute Food Insecurity Classification). Dette betyr at mange bare så vidt er i stand til å dekke sine grunnleggende matbehov etter å ha mistet levebrødet sitt. Mangel på infrastruktur for transport, klimafarer og mangel på verktøy og innsatsmidler som såfrø og gjødsel er med på å forverre matmangelen.
I provinser som herjes av væpnede kamper er situasjonen enda mer kritisk. I Nord-Kivu og Ituri opplever én av tre personer alvorlig mangel på mat. Matproduksjonen blir utsatt for målrettede angrep, og systemet for produksjon, videreforedling og tilgjengeliggjøring av mat har blitt endret permanent.
5. Mangel på tilgang til landområder er en kilde til spenninger
I 2022 var konflikter om landområder den nest største årsaken til at mennesker ble drevet på flukt. Med en fødselsrate på 6,2 barn per kvinne (2021) – en av de høyeste i verden – vokser den kongolesiske befolkningen raskt, og forventes å nå 217 millioner innen 2050. Nåværende innbyggertall i DR Kongo er rundt 105 millioner mennesker.
Tilgangen til landområder er under sterkt press. Dette gjelder spesielt i konfliktsoner, der utryggheten fører til masseflukt. Dette skaper konflikter mellom menneskene som er på flukt og vertssamfunnene. Begrenset tilgang og konflikter knyttet til landområder forverrer eksisterende problemer, som mangel på tilgang til grunnleggende tjenester, mangel på tilgang til utdanning, risiko for utnyttelse og kjønnsbasert vold.
***
Flyktninghjelpen er til stede i det østlige DR Kongo, og bidrar blant annet med nødhjelp, beskyttelse fra vold og husly.