Krisen i Sudan: Mennesker dør av sult

Krigen i Sudan har tvunget millioner av mennesker til å flykte fra hjemmene sine og skapt en av verdens største humanitære kriser. Flyktninghjelpen slår alarm for å hindre at flere mennesker dør av sult.

I Sudan har anslagsvis 7,3 millioner mennesker blitt drevet på flukt i eget land siden midten av april 2023, og ytterligere to millioner har tatt seg over grensen til nabolandene. Nesten 25 millioner mennesker trenger nødhjelp.

SISTE:
2. august bekreftet en rapport fra Famine Review Committee, som er det internasjonale organet som har ansvaret for å erklære hungersnød, at en menneskeskapt hungersnød har rammet deler av befolkningen som er på flukt fra krigen i Sudan. Området omfatter blant annet Zamzam-leiren nær Al Fasher i Nord-Darfur.

– Det er ikke mulig å slippe unna lidelsen. Voldshandlingene har pågått uavbrutt i 15 måneder, og den humanitære krisen forverrer seg fra dag til dag, sier Mathilde Vu, talsperson for Flyktninghjelpen i Sudan. – Når det ikke er kulene som dreper, er det sulten.

Over halvparten av befolkningen i Sudan – 25,6 millioner mennesker – lever med kritiske nivåer av sult, mens tusenvis av flyktninger i nabolandene sliter med å skaffe nok mat til barna sine.

«Mennesker dør allerede»

– Mennesker dør allerede av sult. Kollegaene våre på bakken i Darfur rapporterer at gravide kvinner mister barna sine på grunn av feilernæring, og barn dør av sult hver eneste dag, fortsetter Vu.

Etter 14 måneder med eskalerende konflikt har sultkrisen i Sudan utviklet seg til å bli den største i verden. I over halve landet er det nå alvorlig matmangel, noe som innebærer at mennesker ikke har pålitelig tilgang til mat og noen ganger må gå over en dag uten noe å spise. Vi forventer at situasjonen kommer til å bli mye verre i løpet av perioden frem mot neste innhøsting.

– I noen områder sliter mennesker med å skaffe seg ett måltid om dagen, og flertallet er avhengige av tigging, veldedighet og matvarehjelp der dette er tilgjengelig. Enkelte selger takmaterialene sine for å få råd til å kjøpe mat, sier Wu.

I desember økte antallet familier som flyktet fra Wad Madani og ankom Sennar, kontinuerlig. Familier tvinges til å sette opp provisoriske boliger uten grunnleggende nødvendigheter. Foto: Ahmed Omer / Flyktninghjelpen

Kvinner og barn fortsetter å rammes spesielt hardt av sultkrisen. Feilernæring blant barn under fem år og gravide og ammende kvinner er særlig bekymringsverdig.

– En av kollegaene mine i Kordofan fortalte meg hvor sjokkert han var da han bar et lite barn som en mor hadde overrakt ham. Babyen var så lett, farlig undervektig.

Det finnes fortsatt mat på markedene, men folk har ikke råd til å kjøpe den. De har mistet alt da de måtte flykte, også mulighetene til å skaffe seg et levebrød, og prisene fortsetter å stige.

– Dette kommer bare til å bli verre gjennom de kommende månedene. Konflikten sprer seg til jordbruksområdene i øst, truer tilgangen på mat i landet og øker antallet mennesker på flukt.

Neglisjert og underfinansiert

Til tross for omfanget av krisen og den destabiliserende effekten den har på området mellom Rødehavet og Sahel, blir Sudan fortsatt i stor grad glemt av det internasjonale samfunnet. Ved utgangen av 2023 hadde man mottatt under halvparten av de nødvendige nødhjelpsmidlene for året.

– Mennesker dør av sult i hovedstaden. Dette bør sjokkere alle.

– Sammen med andre internasjonale hjelpeorganisasjoner har vi gjentatte ganger varslet om at den fortsatte og eskalerende konflikten og den aktive nektingen av tilgang for hjelpearbeidere og nødhjelp driver Sudan stadig nærmere hungersnød. Likevel har vi ikke blitt hørt, sier Vu.

I april 2024 lovet det internasjonale samfunnet å bevilge 2,2 milliarder amerikanske dollar for å bidra til å bekjempe lidelsen til det sudanske folket i Sudan og områdene rundt. Til tross for dette er løftene om solidaritet og støtte fra internasjonale givere fortsatt i stor grad uoppfylt. Planen for nødhjelpsinnsatsen er alvorlig underfinansiert, i den grad at bare 17 prosent av de nødvendige midlene ble mottatt i løpet av årets seks første måneder.

– Etter måneder med passivitet fra det internasjonale samfunnet kan situasjonen i Sudan være i ferd med å nå et punkt der det ikke er noen vei tilbake. Øyeblikkelig handling er nødvendig, og tiden renner raskt ut, sier Vu.

Familier søker ly i offentlige bygninger, som for eksempel skoler, etter å ha mistet hjemmene sine i Khartoum. Bildet er tatt i provinsen Den hvite Nil i oktober 2023. Foto: Ahmed Omer/Flyktninghjelpen

En ekstraordinær innsats er påkrevd

Familier på flukt inne i Sudan og i nabolandene blir overlatt til seg selv. Mange mangler tak over hodet i tillegg til vann, helseomsorg og skoletilbud for barna sine.

Flyktninghjelpen er til stede i berørte lokalsamfunn både i Sudan og i nabolandene.

– Vi responderer på krisen og trapper opp hjelpearbeidet vårt både i Sør-Sudan og Tsjad. Sammen med lokale aktører, de fluktrammede selv og vertssamfunnene deres arbeider vi døgnet rundt for å redde liv og dekke grunnleggende behov, forklarer Vu.

Hun beskriver situasjonen som en ekstraordinær krise som krever en ekstraordinær innsats.

Flyktninghjelpens nødhjelp og prioriteringer omfatter følgende:

Bekjempe sult ved å gi pengestøtte til lokale samarbeidspartnere for at de skal kunne etablere suppekjøkken i de vanskeligst tilgjengelige områdene, samt å støtte bakerier og små virksomheter for å gjøre basismatvarer rimelige nok til at mennesker i lokalsamfunnene har råd til å kjøpe dem. Vi gir også pengetilskudd til familier som har flyktet, slik at de kan få dekket de mest akutte behovene sine.
Tilby skoleaktiviteter til barn og ungdom, instruere lærere i hvordan de håndterer krigstraumer, rehabilitere skoler og distribuere skolemateriell og menstruasjonsartikler til skolejenter.
Arbeide med å tilby forsvarlige hjem til familier på flukt – ved å tilby rent vann og toaletter i bosettinger, rehabilitere provisoriske boliger, lære opp lokalsamfunn i hvordan man forbedrer leveforhold samt dele ut hygienesett og essensielle husholdningsartikler.
Tilby bedre beskyttelse til mennesker – ved å tilrettelegge for trygge områder i lokalsamfunnet, gi opplæring for å fremme bevisstgjøring og styrke kvinners rettigheter, yte pengestøtte til spesielt sårbare enkeltmennesker og hjelpe mennesker på flukt med å få tilbake eller skaffe seg identitetspapirer.

I tillegg fortsetter vi det vanlige hjelpearbeidet vårt i regionen.

Med din støtte kan vi redde flere liv.