Krigen i Sudan raser videre. Siden 15. april 2023 har 11,2 millioner mennesker blitt drevet på flukt fra sine hjem. Noen havner i leir – men de fleste får husly hos vertsfamilier.
Sudan-krigens ukjente ringvirkninger
En ny rapport fra Flyktninghjelpen viser hvilke følger de store forflytningene i Sudan får for menneskene som bor der.
«Den glemte krigen». «Verdens verste humanitære krise». Konflikt, sult, naturkatastrofer, sykdommer og økonomisk ustabilitet. Vi snakker om Sudan.
Alarmen har gått lenge. Likevel vender ikke verden blikket i retning av Sudan: «Jeg har aldri, i alle mine år som hjelpearbeider, sett en så forferdelig mega-katastrofe som får så lite oppmerksomhet og så lite bidragsvilje til mennesker som er i nød», sa Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, for et helt år siden.
Siden har situasjonen blitt mye verre. Nå viser en ny rapport hva de interne fordrivelsene får å si for befolkningen i Sudan.
Flytter til vertssamfunn
Tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) viser at anslagsvis 11,2 millioner mennesker er fordrevet fra 18 stater i Sudan. Av de internt fordrevne husholdningene har 75 prosent måttet forlate sine hjem siden konflikten startet den 15.april 2023.
Det store flertallet flytter inn i eller i nærheten av byer eller landsbyer, der det bor folk fra før – vi kaller det vertssamfunn.
Press
I den nye rapporten Bursting at the seams, er det samlet inn informasjon fra 8.600 husholdninger. Disse er både fordrevne og vertsfamilier, fordelt på seks stater i det nordlige og østlige Sudan: Northern, Gederaf, Kassala, White Nile, Blue Nile og Red Sea.
Rapporten gir et innblikk i hvordan ikke bare forflytningene kompliserer tilværelsen for millioner av mennesker som blir fordrevet, men viser også at de som lever i vertssamfunnene – uavhengig av om de er vertskap for internt fordrevne eller bare bor i samme område som dem – kan bli utsatt for et veldig press. For når etterspørselen etter mat, skole og helsetjenester øker, går det utover de fleste som bor i og utenfor byene.
En ny rapport fra Flyktninghjelpen viser hvilke følger de store forflytningene i Sudan får for menneskene som bor der.
«Den glemte krigen». «Verdens verste humanitære krise». Konflikt, sult, naturkatastrofer, sykdommer og økonomisk ustabilitet. Vi snakker om Sudan.
Alarmen har gått lenge. Likevel vender ikke verden blikket i retning av Sudan: «Jeg har aldri, i alle mine år som hjelpearbeider, sett en så forferdelig mega-katastrofe som får så lite oppmerksomhet og så lite bidragsvilje til mennesker som er i nød», sa Flyktninghjelpens generalsekretær, Jan Egeland, for et helt år siden.
Siden har situasjonen blitt mye verre. Nå viser en ny rapport hva de interne fordrivelsene får å si for befolkningen i Sudan.
Flytter til vertssamfunn
Tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) viser at anslagsvis 11,2 millioner mennesker er fordrevet fra 18 stater i Sudan. Av de internt fordrevne husholdningene har 75 prosent måttet forlate sine hjem siden konflikten startet den 15.april 2023.
Det store flertallet flytter inn i eller i nærheten av byer eller landsbyer, der det bor folk fra før – vi kaller det vertssamfunn.
Press
I den nye rapporten Bursting at the seams, er det samlet inn informasjon fra 8.600 husholdninger. Disse er både fordrevne og vertsfamilier, fordelt på seks stater i det nordlige og østlige Sudan: Northern, Gederaf, Kassala, White Nile, Blue Nile og Red Sea.
Rapporten gir et innblikk i hvordan ikke bare forflytningene kompliserer tilværelsen for millioner av mennesker som blir fordrevet, men viser også at de som lever i vertssamfunnene – uavhengig av om de er vertskap for internt fordrevne eller bare bor i samme område som dem – kan bli utsatt for et veldig press. For når etterspørselen etter mat, skole og helsetjenester øker, går det utover de fleste som bor i og utenfor byene.
Matmangel
For å ta et eksempel: Det som er felles for begge gruppene er at nesten alle sliter med å få dekket de mest nødvendige behov, og det er spesielt vanskelig å skaffe seg mat. Men rapporten viser at en høyere andel av husholdningene i vertssamfunnene – 80 prosent – sa de hadde alvorlig til kritisk behov for mat. For de internt fordrevne, var tallet 54 prosent. Forklaringen ligger i at bare 8 prosent av vertsfamiliene har mottatt mathjelp. Til sammenligning har 23 prosent av de internt fordrevne familiene fått mathjelp.
Dette viser at mens humanitær bistand i noen grad har dekket matbehovene til de internt fordrevne, har likevel ikke responsen tilpasset seg for å gi tilstrekkelig støtte til vertssamfunnene.
Omar Quni bor i Gedaref i det østlige Sudan. Han er for tiden vertskap for 15 familiemedlemmer, de har fått ly, i et lite hus han har bygget fordi det ikke var plass til dem i hans eget hjem.
– De som har kommet hit har lidd mye. Vi står sammen med dem, og prøver å hjelpe dem så godt vi kan. Jeg dekker alle utgiftene til familiene jeg er vert for. Vi sliter med matforsyninger her, og derfor har vi i denne situasjonen måttet endret den type mat vi spiser, sier Omar. Han legger til:
– Alle som er blitt fordrevet lider. Nå har alle i nabolaget fått de samme levevilkårene: For det er ingen forskjell på de fordrevne og på innbyggerne. Alle sliter.
Mest kritiske behov
Vertssamfunnene vil som regel gjerne hjelpe folk som har måttet reise fra sine hjem. Som har måttet forlate alt de eier, alt de lever av og alt de er glad i. Men det blir fort vanskelig å være positiv innstilt når det ikke finnes noen hjelp for dem som støtter de fordrevne.
Denne rapporten identifiserer de områdene som er mest kritiske for befolkningen i Sudan: Levebrød, helse, mat og vann, sikkerhet og husly. Her må hjelpen settes inn.
Men når skal verden få øynene opp for dette?
***
Rapporten Bursting at the seams ble til gjennom et samarbeid mellom Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC), tolv lokale ikke-statlige organisasjoner, Sudan Humanitarian Aid Commission og Flyktninghjelpen.