Under våpenhvilen i Gaza ga vi livreddende hjelp til tusenvis av mennesker. Men etter at Israel gjeninnførte blokaden og gjenopptok bombingen, står folk i Gaza igjen overfor sult og død.
Tekst: Roald Høvring
Våpenhvilen 19. januar ga folk et kort pusterom fra død og ødeleggelse i Gaza, slik at humanitære organisasjoner som Flyktninghjelpen kunne trappe opp innsatsen.
– Men etter at Israel 2. mars blokkerte all humanitær hjelp til Gaza, ble livlinen på ny kuttet, og over to millioner mennesker er i ekstrem nød, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
Tekst: Roald Høvring
Våpenhvilen 19. januar ga folk et kort pusterom fra død og ødeleggelse i Gaza, slik at humanitære organisasjoner som Flyktninghjelpen kunne trappe opp innsatsen.
– Men etter at Israel 2. mars blokkerte all humanitær hjelp til Gaza, ble livlinen på ny kuttet, og over to millioner mennesker er i ekstrem nød, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.
I løpet av de 58 dagen våpenhvilen varte har vi gitt:
Nødly. Mer enn 13.500 mennesker fikk hjelp til å skaffe seg tak over hodet.
Kontanthjelp. Over 21.500 mennesker fikk kontantstøtte for å dekke grunnleggende behov.
Rent vann. Vi ga daglig trygt drikkevann til mer enn 130.000 mennesker.
Hygiene. 4.101 familier mottok hygieneartikler og rengjøringssett, som inkluderte bleier, såpe, bind og rengjøringsutstyr. 30.000 flere sett var på vei, inntil den fullstendige beleiringen av nødhjelp stoppet leveransene.
Psykososial støtte og utdanning. 1.609 barn fikk psykososial støtte og deltok i fritidsaktiviteter.
Juridisk bistand. Over 1,800 mennesker, de fleste av dem kvinner, fikk informasjon om bolig, land og eiendomsrettigheter, mens 580 personer fikk juridisk rådgivning.
Beskyttelse. Hundrevis av mennesker med behov for beskyttelse fikk hjelp.
Overvåking av befolkningsbevegelser. Vi har kartlagt bevegelsene til folk på flukt på mer enn 600 steder for å forbedre koordineringen av bistand og sikre at mennesker i nød fikk hjelp.
Opptrappingen av nødhjelp var mulig på grunn av økt humanitær tilgang under våpenhvilen. Det var likevel langt fra nok til å dekke de enorme behovene til Gazas befolkning. Likevel ga det et glimt av håp og lindring for hundretusener av sivile som var fanget i krigssonen.
Den 18. mars ble våpenhvilen brutt av israelske luftangrep. Familier ble drept i sine egne hjem, og utallige sivile ble drevet på flukt over hele Gaza. Angrepene bidrar på ny til massedød, ødeleggelse og flukt.
35 lastebiler med nødhjelp står fast ved grensen
Flyktninghjelpen har ikke kunnet bringe inn nødhjelp siden 2. mars. Vi har nå 35 lastebiler med utstyr som venter på den egyptiske siden av grensen.
– Flyktninghjelpens hjelpearbeidere er fortsatt på jobb i Gaza, men stadige luftangrep og forbudet mot nødhjelp og kommersielle forsyninger gjør at det nesten blir umulig å drive hjelpeoperasjoner, sier Egeland.
– Jo lenger forsinkelsene varer, desto større blir lidelsene. Og veien mot en løsning blir stadig fjernere. En våpenhvile er ikke bare nødvendig – det er den eneste måten å forhindre en ytterligere katastrofe.
Et katastrofalt tilbakeslag
Den humanitære krisen har vokst raskt etter at israelske myndigheter stanset all innførsel av nødhjelp til Gaza, og med nye flyangrep som dreper, sårer og driver mennesker på flukt. Matforsyningene er i ferd med å ta slutt, sykehusene er ute av drift, og tilgangen til rent vann er sterkt begrenset. Konsekvensene av denne beleiringen er katastrofal:
- Tilgangen på telt til familier på flukt har stoppet helt opp, og tusenvis står uten tak over hodet.
- Det er svært lite drikkevann igjen fordi det er mangel på drivstoff til å drive avsaltingsanlegg og brønner.
- Sykehusene står på randen av kollaps fordi de ikke kan skaffe medisinske forsyninger. Dette utsetter utallige sårede og syke sivile for fare.
- Vi får rapporter om økende underernæring og sykdom, og forholdene vil forverres ytterligere hvis hjelpen fortsattblokkeres.
Selv om våpenhvilen var kortvarig, viste den at humanitære organisasjoner kan gjøre en forskjell og redde liv selv i møte med enorme ødeleggelser – om de får lov til å jobbe.
– Jo større forsinkelsen av hjelpesendinger blir, jo større blir lidelsene. Våpenhvile er ikke bare nødvendig – det er den eneste måten å forhindre ytterligere katastrofe på, sier Egeland.
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å få jevnlige oppdateringer om den globale fluktsituasjonen.