Vintrene i Ukraina er blant de hardeste i Europa. Temperaturene kryper ofte ned mot minus ti grader, og med kald vind og snø blir det bitende kaldt. Denne vinteren står også mange uten strøm, gass og brensel. Uten mulighet for å holde seg varme går de en livstruende vinter i møte.
I videoen under deler Jan Egeland noe av det han opplevde under oppholdet.
En kamp mot klokka
Vi er i en kamp mot klokka når det kommer til å sikre at tusenvis av ukrainere på flukt får dekket sine grunnleggende behov. Sammen med våre partnere bistår vi familier som er uten tilgang til varme og husly. Vi deler blant annet ut ovner, tepper og soveposer. Dette arbeidet foregår først og fremst i områder som til nå har vært utilgjengelig.
Vi bistår med rettshjelp og juridisk bistand i ukrainske byer. Der lokale markeder fremdeler er i drift deler vi ut kontanter. På denne måten kan innbyggerne ta egne beslutninger basert på deres individuelle behov, samtidig som de støtter den lokale økonomien. Vi jobber også med reparasjon og rehabilitering av kollektive krisesentre, private boliger og samfunnsinfrastruktur som skoler.
Jakten på trygghet
Mens nær 7 millioner mennesker estimeres å være på flukt internt i Ukraina, har nærmere 8 millioner valgt å forlate hjemlandet sitt som følge av situasjonen. To av dem er Tatjana og sønnen hennes Miron (12).
– Vi ble angrepet fra alle kanter. Sirenene ulte – den lyden er så sterk. Med sirenene kom også uvissheten, og vi tenkte: “Blir det mer bombing?”, forteller Tatjana. Hun dekket vinduene med teip, for det hadde hun sett på film. Hun visste at glass kan gjøre stor skade.
Sammen med familien ble de enige om at hun og sønnen måtte forlate både hjembyen og landet. Mirons far, Dimitri, hadde ikke tillatelse til å forlate landet, fordi han er i stridsdyktig alder. Han måtte dessuten ta seg av sin syke mor.
Tatjana tok med seg sønnen, og de forlot både hjembyen og landet. Etter flere dager på flukt ankom de Polens hovedstad, Warszawa. De ble tatt imot på et transittsenter som nå drives av Flyktninghjelpen. Her fikk de endelig hvile, mat og trygghet.
Et midlertidig hjem hjemmefra
I dag leier Tatjana og sønnen ett rom i hus som er fullstendig nedslitt. De deler et lite kjøkken og bad med flere andre. Huset er i dårlig stand, og de mangler nesten alt. Nå står vinteren for tur. Men heldigvis har de hverandre.
– Familien er mitt hjem. Jeg er glad jeg fikk sønnen min vekk fra krigen. Når vi har spist pleier han å si: “Takk, mamma, for maten. Og takk for at du er sammen med meg”. Det rører meg dypt, sier Tatjana.
Gir ikke opp håpet
Hun kjenner ingen i området, og Miron har heller ikke fått noen venner. I begynnelsen gråt hun en del, men man venner seg til alt, i følge Tatjana.
De snakker med Dimitri hver eneste dag.
– Jeg gir ikke opp håpet. Jeg er fortsatt ung. Når krigen er over vil jeg ha et barn til.
I videoen under kan du bli med til Polen og møte Tatjana og Miron.
Slik gir vi hjem
- Vi bygger og reparer ødelagte hjem
- Vi gir opplæring slik at folk selv kan bygge og reparere hjemmene sine
- I akutte situasjoner deler vi ut telt som midlertidig beskyttelse
- På lang sikt sørger vi for permanente boliger
- I 2021 hjalp vi over 1,5 millioner mennesker med å skape seg nye hjem
Men et trygt hjem er mer enn bare et tak over hodet. Derfor gir vi også:
- Husholdningsartikler som kokekar, såpe og hygieneprodukter
- Pengestøtte så folk får dekket sine grunnleggende behov og samtidig kan støtte den lokale økonomien i områder der det fremdeles driftes lokale markeder
- Varme klær, soveposer, tepper og ovner
Du kan gjøre en forskjell
Akkurat nå er over 100 millioner mennesker verden over på flukt. For dem er det å være hjemme livsfarlig. De trenger trygghet, varme og håp. Det kan du være med og gi. For 500 kroner kan du bidra til at en familie på flukt får et trygt hjem som holder dem varme. Støtt årets juleaksjon - gi et hjem til jul!