2013 var allerede et rekordår – ikke siden etterdønningene av andre verdenskrig hadde flere mennesker vært på flukt. Antallet flyktninger og internt fordrevne har vist en stigende kurve siden 2012, men det er spesielt i 2013 og 2014 at vi ser dramatiske byks.
For å sette utviklingen i perspektiv; I 2008 var 41,2 millioner mennesker på flukt verden over. I 2014, bare seks år senere, var mer enn 18 millioner flere på flukt. I gjennomsnitt ble over 30 000 mennesker internt fordrevet hver dag i 2014 – i tillegg kommer alle som flyktet over en internasjonal grense. Den dramatiske økningen skyldes først og fremst konfliktene i Syria, Irak og Sør-Sudan.
Vi er nå vitne til så mange humanitære katastrofer samtidig at strakstiltak fra det internasjonale samfunnets side er helt nødvendig. Mangel på politisk vilje til å løse konflikter har dramatiske humanitære konsekvenser.
Syria er det mest talende eksemplet. Uskyldige syriske menn, kvinner og barn blir drept, voldtatt og torturert. Dette har skjedd til tross for at FN-resolusjonene krever at de krigførende partene stanser alle angrep på sivile. Regionale aktører i Midtøsten og internasjonale stormakter forsetter å bære bensin til det brennende bålet, gjennom å forsyne partene med våpen. Innsatsen for å beskytte det syriske folk mot angrep og fordrivelse står dermed til stryk.
I 2014 ble det kartlagt at i de 60 landene og områdene som Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) overvåker, har nærmere 90 prosent av de fordrevne hadde vært på flukt i ti år eller mer. Uten politisk vilje til å ta tak i de underliggende årsakene til konfliktene vil de bare fortsette.
Mange internt fordrevne må legge på flukt flere ganger, før de til slutt ender opp som flyktninger i andre land. Det betyr at det ikke alltid er nok å hjelpe flyktningene der de er.
