Hamoud, kona og de tre barna er slitne, men lettet, etter en lang flukt fra hjembyen nord i Syria, gjennom Tyrkia og over havet til den greske øya Chios.
Det er bare rundt åtte kilometer over havet. Ikke mer enn at man kan se Tyrkia i det fjerne fra Chios på en godværsdag. Likevel er overfarten farlig, ikke minst nå på vinteren, når sterk vind og store bølger leker med de små, overfylte båtene. Mer enn 410 mennesker har omkommet på vei over Middelhavet hittil i år.
– Vi har reist i over tyve dager. Vi forsøkte å komme oss til Europa på lovlig måte, men vi mangler papirer og hadde ingen annen mulighet enn å stole på smuglerne. Det er en farlig reise, erkjenner Hamoud.
Syriske Mullham (3) (til venstre) og Amir (8) (bak) tar igjen litt søvn etter en lang flukt fra krigen i Syria. De to brødrene og lillebror Wahel (1,5) (til høyre) har fått tildelt pledd fra Flyktninghjelpen, i samarbeid med FNs høykommissær for Flyktninger (UNHCR). Foto: Flyktninghjelpen/Tiril Skarstein
Registrering
Familien oppholder seg i et gammelt fabrikklokale på Chios, der de venter på å bli registrert. Registreringen er nødvendig for at de skal kunne kjøpe fergebilletter og reise videre til Athen, og derfra nordover gjennom Europa.
Flyktninghjelpen gir informasjon til flyktningene, og deler ut tepper og vann til de nyankomne, i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Hamouds eldste barn ligger godt sammenrullet under et teppe, og tar igjen litt søvn etter den lange reisen.
Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Hellas her.
Skolegang
– Mine foreldre var bønder. De hadde ingen utdannelse og de kunne ikke lese og skrive. Men de sendte oss barna på skolen. Jeg ønsker å sikre at mine barn får den samme muligheten, forteller Hamoud.
Han er utdannet ingeniør fra universitetet i Aleppo, byen som nå er lagt i ruiner etter nesten fem år med væpnede kamper i Syria.
Hamoud vil til Tyskland. Barna kan få en utdannelse der, mener familiefaren. Og så håper han å finne en jobb.
– Jeg er mekanisk ingeniør, og tyskerne er store innen det feltet, påpeker han.
Luftangrep
Fremtidsdrømmene til tross, det er med tungt hjertet familien har forlatt hjemmet sitt ved elva Eufrat i det nordlige Syria.
– Vi bodde like ved elva. Den renner gjennom området og omgjør det til en grønn oase i ørkenen, forteller Hamoud, med et stikk av hjemlengsel.
Men ”hjemme” er ikke lenger det det en gang var.
– Det var vanskelig å få endene til å møtes – og kampene har økt i senere tid, men stadig flere luftangrep. Vi var nødt til å komme oss unna. Krigen gjør altfor stor skade på sivilbefolkningen.
