Fra januar til september 2016 kom det kun 2.500 asylsøkere til Norge. Det er det laveste tallet på 19 år, og en sterk kontrast til de 31.000 som kom i 2015. Regjeringen lover å fortsette å holde asylankomstene på et lavt nivå. Men er dette et løfte norske politikere kan gi?
En rekke politiske endringer ble iverksatt mot slutten av 2015, både i Norge og andre europeiske land. Kort tid etter sank ankomsttallene dramatisk. Det er derfor naturlig å anta at endringene bidro til det store fallet. Spørsmålet er hvilke av endringene det var som hadde størst effekt, og om disse vil fortsette å ha effekt i årene som kommer.
Norsk innstramning
Flertallet på Stortinget besluttet å endre Utlendingsloven for å kunne avvise de fleste asylsøkerne som hadde reist gjennom Russland. Tiltaket ble kraftig kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Flyktninghjelpen og en rekke andre organisasjoner for å bryte med Norges internasjonale forpliktelser. Beslutningen står likevel fast, og den har utvilsomt bidratt til at ankomstene over Storskog har vært tilnærmet null det siste året. Lite tyder på at antallet vil øke nevneverdig det kommende året. Her har derfor den norske politiske endringen hatt en klar effekt.
Norge har også lagt seg på en svært streng linje når det gjelder asylsøkere fra enkelte store søkerland. For både afghanere og somaliere er Norge nå blant de aller strengeste i Europa, ifølge Eurostat. Dette kan også ha hatt en avskrekkende effekt som forklarer noe av nedgangen.
Europeisk grensekontroll
Den viktigste faktoren var likevel innføringen av indre grensekontroll, som ble innført av Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike i november 2015. Dette førte til at asylankomstene til Norge stupte på kort tid. Indre grensekontroll er kun tillatt i unntakstilfeller, og må godkjennes av EU. Selv om EU har gitt mulighet for å utvide perioden med grensekontroll, er Norge prisgitt hva våre naboland velger å gjøre, siden det er den svenske, danske og tyske grensekontrollen som har ført til lave ankomsttall i Norge, og i liten grad den norske grensekontrollen.
Flyktningregnskapet: 2015 – året da globale flyktningtrender igjen nådde Europa
Den indre grensekontrollen hindrer personer uten gyldige papirer å reise gjennom landet, men det hindrer dem ikke i å søke asyl når de ankommer landegrensen. En asylsøker som egentlig hadde ønsket å søke asyl i Danmark, Sverige eller Norge, må derfor i stedet velge å søke asyl i Tyskland når hun eller han blir stanset i den tyske grensekontrollen. Det har ført til at Tyskland har måttet ta en uforholdsmessig stor del av ansvaret for asylhåndteringen sammenlignet med Norge.
Tyskland er grensevakt
Dette vises tydelig når man sammenligner ankomsttallene i Norge og Tyskland i 2015 og 2016. I hele 2015 mottok Norge en større andel enn Tyskland, med 5.898 asylsøkere per million innbyggere mot Tysklands 5.441. I andre kvartal 2016 tok Norge imot kun 125 asylsøkere per million innbyggere, mens Tyskland tok imot 2.275, altså 18 ganger så mange som Norge. Danmark og Sverige har en nesten like dramatisk nedgang som Norge.
Det er altså Tysklands grensekontroll som i stor grad avgjør hvor mange asylsøkere Norge, Sverige og Danmark mottar. Spørsmålet er derfor hvor lenge Tyskland vil finne seg i å være grensevakt for de skandinaviske landene.
