– Dette er et stort tilbakeslag for alle som har jobbet med fredsprosessen, sier Christian Visnes, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Colombia.
Det finnes håp
Både president Santos og FARC’s leder Timochenko har uttalt at det ikke finnes noen plan B om valget skulle ende med et «nei». Likevel finnes det håp. President Santos har i dag innkalt alle politiske partier til et krisemøte og gitt tydelige signaler om at samtalene med FARC på Cuba bør gjenopptas og at den inngåtte våpenhvileavtalen mellom FARC og myndighetene opprettholdes.
– Selv om nei-siden vant, var valget i praksis dødt løp, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, – I tillegg var valgdeltakelsen svært lav og 175.000 stemmer ble forkastet. De knappe marginene gir også president Santos handlingsrom, men er både politisk og psykologisk sett et smertelig nederlag. Begge parter har signalisert veldig klart at de vil fortsette samtalene. Det er positivt, men det betyr ikke at det blir enkelt å komme videre.
En fortsettelse av krigen vil med stor sannsynlighet drive hundretusener nye mennesker på flukt. Regionene som er mest berørt av krigen stemte i stor grad i favør av fredsavtalen, mens mange byer, bortsett fra Bogota, stemte mot.
Er ikke imot fred
Nei-siden uttalte etter valget at de ikke er imot fred, men ønsker justeringer av enkeltpunkter i avtalen. Det er spesielt to punkter i den fremforhandlede fredsavtalen som har vært omstridt. Det ene gjelder FARC’s politiske deltakelse og at de skulle få seter i Kongressen uten å være valgt. Det andre gjelder overgangsjustis, der mange har reagert negativt på at strafferammen er for lav.
– Det finnes kun én måte å løse den colombianske konflikten på og det er gjennom politiske forhandlinger. Krigen har rammet sivilbefolkningen hardt, inkludert over syv millioner mennesker som har blitt drevet fra hjemmene sine, sier Christian Visnes, – Nå er det viktig at det bygges opp et klima som gjør det mulig å gjenoppta forhandlingene.
Flyktninghjelpen i Colombia
Flyktninghjelpen har hjulpet colombianere på flukt fra konflikten siden 1991. Det er fortsatt store humanitære behov blant millioner av fordrevne i landet.
