Wilikon Martial er lærer i Flyktninghjelpen. Han hjelper barn som har gått glipp av skolegang med å komme seg på samme nivå som jevnaldrende elever. Foto: Tiril Skarstein/Flyktninghjelpen

Sivile må beskyttes mot brutale angrep i Den sentralafrikanske republikk

Publisert 14. nov. 2017
– Den sentralafrikanske republikk balanserer på en knivsegg. Det er et akutt behov for bedre beskyttelse av sivilbefolkningen mot angrep om vi skal unngå at landet går tilbake til borgerkrig, sier Flyktninghjelpens regionaldirektør, Marianne Irion.

I morgen, 15. november, møtes FNs sikkerhetsråd for å diskutere fornyelse av mandatet til FNs fredsbevarende styrker i Den sentralafrikanske republikk. FNs generalsekretær har anbefalt en fortsettelse av mandatet og en økning på 900 ansatte.

– FNs fredsbevarende styrker bør styrkes for å sikre at de kan øke beskyttelsen av sivile mot en bølge av brutale angrep og overgrep, sier Irion.

– Politiske ledere, væpnede grupper og det internasjonale samfunnet må alle ta sin del av ansvaret for å få slutt på den negative spiralen av vold som nå herjer i flere deler av landet, legger hun til.

En voldsbølge med brutale angrep mot sivile i nordlige og østlige deler av landet har tvunget et økende antall mennesker på flukt fra hjemmene sine det siste året. Et rekordhøyt antall mennesker – 1,1 millioner - er nå på flukt som følge av konflikten.

Så langt i år, har hovedstaden Bangui i liten grad vært berørt av den økende volden. Men denne helgen mistet minst fire mennesker livet og 20 andre ble såret da en granat traff en konsert. Flere mennesker ble også såret i hevnangrep i etterkant av hendelsen.

– Angrepet i Bangui er enda en påminnelse om hvor skjør situasjonen i landet er akkurat nå, og hvor akutt det er å hindre at volden sprer seg, sier Irion.

Hun ber om at humanitære organisasjoner får trygg tilgang til de berørte områdene, slik at man når frem med assistanse til de menneskene som er rammet av konflikten. Noen av de som nylig har blitt fordrevet gjemmer seg i jungelen og usikkerhet gjør at mange står uten humanitær hjelp til å dekke deres best prekære behov.

– Fem av barna mine er fortsatt i Batangafo. Jeg er redd for hva som kan ha skjedd med dem. Alle flykter fra Batangafo nå. Alt jeg ønsker er fred og å vite at barna mine er trygge, forteller Zara Mamat som flyktet fra Batangafo for noen måneder siden etter at mannen hennes ble drept i konflikten.