Portrait of a woman resting her head in her hand, surrounded by colourful fabrics.
– Min største bekymring som mor er at barna mine går sultne og at jeg ikke har nok mat å gi dem, sier Mariam, en fordrevet mor som nå bor i Kongoussi, Burkina Faso.

Burkina Faso er verdens mest neglisjerte fluktkrise andre år på rad

Publisert 03. jun. 2024|Oppdatert 31. mai 2024
For andre år på rad er Burkina Faso verdens mest neglisjerte fluktkrise, ifølge Flyktninghjelpens årlige rapport som ble lansert i dag. En normalisering av neglisjeringen har ført til økte behov og forsterket fortvilelsen blant mennesker på flukt.

Rapporten over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser baseres på tre kriterier: mangel på humanitær finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer sammenlignet med antallet mennesker i nød. Krisen i Kamerun er nummer to på listen og har vært på listen hvert år siden 2018. Deretter følger Den demokratiske republikken Kongo, Mali og Niger – noe som betyr at alle tre land i det sentrale Sahel for første gang er blant verdens fem mest neglisjerte kriser.

– En fullstendig neglisjering av mennesker på flukt har blitt den nye normalen. De lokale politiske og militære elitene overser lidelsene de forårsaker, og verden blir verken sjokkert eller tvunget til å handle av historier om desperasjon og rekordbrytende statistikker. Vi trenger en global omstart av vår kollektive solidaritet og et nytt fokus på land der behovene er størst, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Årets liste avslører et fortsatt kappløp mot bunnen. En score som ville ha plassert et land på tredjeplass på fjorårets liste, gjør at landet havner utenfor topp ti i år. Vi ser en økende neglisjering på tvers av alle tre parametere og aller tydeligst i nedgangen i humanitær finansiering. I tillegg forsterkes mangelen på internasjonal støtte og oppmerksomhet ytterligere av den innskrenkede pressefriheten i mange av landene på listen.

I 2023 var underskuddet mellom humanitære appeller og penger som faktisk ble mottatt, på hele 341 milliarder kroner – 106 milliarder kroner høyere enn i 2022. Det enorme underskuddet betød at 57 prosent av de humanitære behovene ikke ble dekket. Selv om gapet mellom behovene og tilgjengelige ressurser til nødhjelpsarbeidet er stort, er det langt fra umulig å tette: Om hvert av de fem mest lønnsomme børsnoterte selskapene i verden bidro med bare 5 prosent av overskuddet sitt i 2023, ville finansieringsgapet vært dekket.

– Vi trenger umiddelbare investeringer rettet mot verdens mest neglisjerte kriser. Disse investeringene må gjøres både i form av diplomatiske initiativer for å få stridende parter til forhandlingsbordet, og i form av finansiering fra giverland som står i samsvar med behovene. Vi trenger at de økonomiene som ikke bidrar med sin rettferdige andel av den globale solidariteten, kommer på banen, sier Egeland.

Langt fra medienes søkelys har krisen i Burkina Faso blitt enda verre siden den toppet listen i fjor. Flere mennesker ble drept og sivile tvunget til å flykte flere ganger i 2023 på grunn av vold enn i noe annet år siden konflikten startet i 2019. Opptil to millioner mennesker er fanget i 39 landsbyer som blir holdt avstengt fra omverdenen. Hundretusener av mennesker er avskåret fra nødhjelp.

– Vi har ikke mottatt noen hjelp på veldig, veldig lenge. I perioder som dette, når vi ikke har noe annet, går jeg og plukker blader og koker dem i vann. Denne gryten kan mette mer enn ti personer i familien min. Denne uken har vi de fleste dagene bare spist blader, sier Asseta, en fordrevet mor som nå bor i Kongoussi nord i Burkina Faso.

– Det blir stadig vanskeligere å nå ut til mennesker i desperat nød i Burkina Faso. Det er for farlig å bruke veiene på grunn av hyppige angrep. Det minimale flytilbudet som finnes, er ikke i nærheten av å dekke behovene og er dessuten uoverkommelig dyrt. Det er avgjørende at givere og humanitære fortsetter å prioritere områder som er ute av syne, og sørge for at de ikke blir ute av sinn, sier Egeland.

Til redaksjonen:

  • Hvert år publiserer Flyktninghjelpen en liste over verdens ti mest neglisjerte fluktkriser. Hensikten er å rette søkelyset mot situasjonen til mennesker hvis lidelse sjelden skaper internasjonale overskrifter, som får ingen eller utilstrekkelig hjelp, og som aldri får fokus i det internasjonale diplomatiet. Rapporten er tilgjengelig her.
  • Listen for 2023 analyserer 39 fluktkriser basert på tre kriterier: mangel på finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer. Alle detaljer om metodikken er tilgengelig i rapporten.
  • Den fullstendige listen i riktig rekkefølge fra mest neglisjert er i år: Burkina Faso, Kamerun, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Niger, Honduras, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og til slutt Sudan.
  • Burkina Faso har vært på listen de fem foregående årene. Landet ble rangert som nummer 1 i fjorårets rapport, nummer 2 i 2021, nummer 7 i 2020 og nummer 3 i 2019.
  • Kamerun ble rangert som nummer 7 i 2022, 3 i 2021, 2 i 2020 og toppet listen i 2019 og 2018.
  • DR Kongo toppet listen tre ganger (2021, 2020 og 2017). Landet var nummer 2 på listen i 2022, 2019, 2018 og 2016.
  • Sudan havnet på tiende plass på listen – etter å ha vært nummer 4 i 2022 og nummer 7 i 2021.
  • Den totale finansieringen til Burkina Fasos humanitære responsplan var på 347 millioner dollar – av de 876 millionene dollar det ble bedt om – noe som gjør at responsen til denne krisen bare er finansiert til 39,6 prosent (OCHA).
  • Konflikten i Burkina Faso førte til at folk måtte flykte 707.000 ganger (interne forflytninger) i 2023 – en økning på hele 61 prosent fra 2022 (438.000) (IDMC). Antallet burkinske flyktninger og asylsøkere økte fra 60.000 til 150.000 mellom desember 2022 og desember 2023 (UNHCR).
  • Opptil 2 millioner mennesker, inkludert 1,3 millioner mennesker i nød, lever i avstengte områder uten regelmessig tilgang til nødhjelp (FONGIH og 2024 HNO).
  • Antallet drepte i Burkina Faso ble fordoblet i fjor med over enn 8.400 drepte. (ACLED).
  • Gapet mellom de sammenlagte humanitære appellene fra FN og partnere og pengene som ble mottatt, utgjorde omtrent 32 milliarder dollar i 2023 – 10 milliarder mer enn i 2022. Dette betyr at 57 prosent av humanitære behov ikke ble dekket (OCHA). Inntekten før skatt for verdens 5 mest lønnsomme selskaper er som følger: Saudi Aramco (247,43 mrd. USD), Apple (114,3 mrd. USD), Berkshire Hathaway (Warren Buffett) (100,3 mrd. USD), Microsoft (95,02 mrd. USD) og Alphabet (Googles morselskap) (78,78 mrd. USD). Dette utgjør totalt 635,83 milliarder USD. 5 prosent av hvert av selskapenes overskudd tilsvarer til sammen 31,8 mrd. dollar (Statista).

Multimedia:

For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt: