.jpg?width=768&height=384)
Mindre enn 5.000 av en halv million mennesker mottok hjelp fra internasjonale humanitære organisasjoner og lokale partnere i 20 områder avskåret fra resten av landet i fjor. Dette kommer fram i en ny undersøkelse utført av FONGIH, et forum med over 60 internasjonale humanitære organisasjoner til stede i Burkina Faso, deriblant Flyktninghjelpen.
I tillegg til mangel på finansiering, er hull i den humanitære lufttjenesten samt usikkerhet og økt risiko for hjelpearbeidere de tre viktigste årsakene som oppgis av de spurte humanitære organisasjonene som ikke klarte å levere nødhjelp i de områdene de hadde planlagt å operere i.
FNs luftbro (UNHAS) har fungert som en livline for anslagsvis 2 millioner sivile som lever under blokade over hele landet. Men begrensede ressurser med bare ett lastehelikopter i kombinasjon med en økning i antallet områder under blokade har gjort det umulig å sikre nødhjelpsleveranser til alle med behov. Transport av nødhjelp gjennom UNHAS koster i tillegg tolv ganger så mye som veitransport. Samtidig forblir nødhjelpsplanen for Burkina Faso grovt underfinansiert.
– Bare omtrent en tredel av pengene som trengtes for å dekke de største humanitære behovene i Burkina Faso ble bevilget i fjor. Ettersom det er ekstremt kostbart å drive bistand i områdene under blokade, fører mangelen på økonomiske ressurser ofte til at humanitære organisasjoner prioriterer mennesker i nød i andre deler av landet. Dermed blir mennesker som allerede er avskåret fra jordbruksland og levebrød og som sliter med å møte sine daglige behov, også stående uten livreddende hjelp, sier FONGIH-direktør Rachel Mikanagu.
– Vi føler oss glemt av de som gir nødhjelp, sier Hawa, en seksbarnsmor som flyktet for fem år siden til Gorgadji i Sahel-regionen.
Til å begynne med mottok hun humanitær assistanse samtidig som hun samlet blader i bushen som hun solgte for å brødfø familien. Etter at bevegelsesrestriksjoner ble innført, kunne hun ikke lenger lete etter blader og bistanden tørket ut.
– Det er ingen som kommer for å se til oss. Vi hører om humanitære organisasjoner, men vi ser dem ikke lenger, sier Hawa.
Åtti prosent av de internasjonale organisasjonenes arbeid i områdene under blokade i fjor fokuserte kun på ti byer. Dette var som regel byer som hadde tatt imot et stort antall internt fordrevne og hvor nok informasjon om humanitære behov var samlet inn. Djibo, der over en kvart million mennesker har levd under blokade siden tidlig 2022, mottok mer hjelp fra internasjonale humanitære organisasjoner og deres lokale partnere enn noen andre områder under blokade i 2023. Til tross for denne innsatsen er behovene fortsatt høye og stansen i UNHAS-flyvninger til Djibo grunnet sikkerhetsmessige årsaker fra midten av oktober til slutten av desember reduserte den humanitære hjelpen betydelig i løpet av den perioden.
– Giverland må øke støtten til Burkina Faso og de blokkerte områdene umiddelbart. Uten en akutt mobilisering av midler vil behovene fortsette å øke og føre til at stadig flere mennesker i nød blir utestengt fra nødhjelpsresponsen. Samtidig må vi som nødhjelpsorganisasjoner gjøre en bedre jobb med å prioritere disse områdene, sier Mikanagu.
FONGIH gjentar oppfordringen fra FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths i slutten av 2022 under hans besøk i Burkina Faso om å «åpne veiene igjen slik at humanitærere organisasjoner kan flytte nødhjelp over land uten militæreskorte».
