– Altfor ofte ser vi at flukt og sult følger hånd i hånd. Menneskene i Burkina Faso som nå er tvunget på flukt har måtte reise fra alt de eier av avlinger og buskap. Foreldre oppgir at de bare spiser ett måltid om dagen slik at barna deres skal få mer å spise. Det nye høye tallet på fordrevne gjør det desto viktigere at vi handler umiddelbart, sier Hassane Hamadou, Flyktninghjelpens landdirektør i Burkina Faso.
Stadig flere voldelige angrep har tvunget mer mennesker på flukt mellom januar og juli i år enn i hele 2021. Fire år etter de første menneskene la på flukt i Burkina Faso, er situasjonen på topp tre av verdens raskest økende fluktkriser.
– Vi ser nå stadig flere mennesker som blir tvunget på flukt fra sine hjemsteder, men også stadig flere som må legge på flukt igjen fra områder hvor de tidligere har søkt beskyttelse. Hver gang de blir drevet på flukt, blir de mer sårbare og mister tilgangen til flere av de ressursene de trenger for å overleve, sier Philippe Allard, direktør for organisasjonen Humanity and Inclusion i Burkina Faso.
– Majoriteten av menneskene på flukt er barn som blir traumatisert hver gang de må legge på flukt fra det de anser som sine nye hjem. Det å måtte flykte gang på gang gjør det nærmest umulig for familier å gjenoppbygge sine liv, sier Benoit Delsarte, landdirektør for Redd Barna.
– To ganger har jeg måttet legge på flukt. Det begynte den dagen væpnede menn kom til landsbyen min med instruksjoner om at vi måtte dra. Først reiste jeg med foreldre mine til en annen landsby i nærheten, men så måtte vi legge på flukt igjen fordi de kom og brant ned markeder, butikker og skolen vår, forteller femten år gamle Ousmane.
Byen Seytenga, i nærheten av grensen til Niger, pleide å være vertsby for over 12 000 mennesker på flukt. 11 juni ble byen angrepet og over et dusin mennesker ble drept. De påfølgende dagene la over 30 000 mennesker på flukt til byen Dori som allerede hadde tredoblet innbyggertall siden begynnelsen av krisen.
Til tross for store utfordringer i å tilby nok husly, vann, helsetilbud og utdannelse har lokalsamfunnene kommet sammen for å bistå de nyankomne familiene.
– Lokalsamfunn over hele landet har vist enestående solidaritet med titusener av landsmenn på flukt. De har åpnet sine hjem og delt av maten sin i flere måneder, om ikke år. Innsatsen fra verdenssamfunnet bør kunne likestilles med denne solidariteten, sier Antoine Sanon, direktør for World Vision i Burkina Faso.
– Disse lokalsamfunnene opplever nå en svært vanskelig innhøstingstid grunnet matkrisen. Konsekvensene av klimaforandringer, fluktkrisen og den globale økningen i kornpriser har skapt en perfekt storm som påvirker over 3,4 millioner burkinere, sier Oxfams landdirektør Omer Kabore.
Så langt i år er nødhjelpsappellen kun dekket med 36 prosent av de midlene som trengs for å møte de store humanitære behovene. Alle de undertegnede organisasjonene ber internasjonale donorer og verdenssamfunnet om å øke sin pengestøtte til det humanitære arbeidet i Burkina Faso.
.jpg?width=768&height=384)
