PAKISTAN: En sikkerhetsvakt står vakt ved en skole i Mingora i Swat-dalen. Foto: AFP PHOTO/A MAJEED/NTB Scanpix

Angrep på skolejenter øker

Roald Høvring|Publisert 16. aug. 2018
Angrep på skolejenter øker samtidig som utdanning for jenter er blitt et politisk stridstema flere steder.

Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA, som arbeider for å beskytte skoler, elever og lærere mot angrep, har i rapporten «Utdanning under angrep 2018» dokumentert et økende antall angrep på jenteskoler, jenter og kvinnelige lærere samt kidnappinger.

I rapporten «Utdanning under angrep 2108» har organisasjonen dokumentert angrep på utdanning i 74 land i perioden januar 2013 til desember 2017.

Angrepene omfatter direkte angrep mot skolebygninger, angrep mot elever og lærere, militær bruk av skolebygninger, militær rekruttering på skolen eller skoleveien og seksuelle overgrep begått av soldater og opprørere på skoler.

– Å undervise og å lære blir stadig farligere, og elever, lærere og akademikere risikerer i økende grad livet, sier Diya Nijhowne, leder av Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep.

Kidnapper og voldtar

I 17 av de 28 verste landene opplever både gutter, jenter og voksne å bli utsatt for seksualisert vold på skolen eller skoleveien. Rapporten viser til flere tilfeller hvor væpnede grupper har seksuelt misbrukt eller voldtatt jenter på eller i nærheten av skolen. Et eksempel er hentet fra DR Kongo, der væpnede militser kidnappet åtte jenter fra en grunnskole og voldtok dem over en tre måneders periode.

Jenter og kvinnelige lærere har blitt gjenstand for direkte angrep i minst 16 land siden 2013, blant dem Afghanistan, Bahrain, Bangladesh, Egypt, India, Irak, Palestina, Libya, Mali, Nigeria, Pakistan, Filippinene, Sør-Sudan, Syria og Jemen, viser rapporten.

Afghanske jenter angripes

I 18 av de 28 verste landene er jenter og kvinnelige lærere blitt utpekt som direkte mål for angrepene. Ekstremistgrupper har bombet eller satt fyr på jenteskoler, og de har truet, skadet eller drept jenter og kvinnelige lærere. I Afghanistan var for eksempel én av fire rapporterte angrep på skoler rettet mot jenteskoler.

En rapport fra organisasjonen Human Rights Watch (HRW) i 2017 viser at 16 år etter den amerikanskledede invasjonen av Afghanistan, som kastet det kvinnefiendtlige Taliban-regimet fra makten, blir det anslått at hele to tredeler av afghanske jenter ikke får gå på skole.

HRW viser til at Taliban og andre opprørsgrupper nå kontrollerer eller forsøker å ta tilbake makten i store deler av landet. Dette bidrar betydelig til at stadig færre jenter får gå på skole. Taliban hindrer aktivt jenter i å gå på skolen, og i konfliktområdene råder en økende lovløshet der militser og kriminelle gjenger herjer. Det fører til at jentene i økende grad blir utsatt for ulike trusler som kidnapping, syreangrep, seksuell trakassering og angrep på jenteskoler. Alt dette bidrar sterkt til at familiene velger å holde jentene hjemme.

«Vestlig utdanning er synd»

Nigeria er et annet land som skiller seg negativt ut. Den væpnede gruppen Boko Haram har proklamert et eget islamsk kalifat nord i Nigeria. Over 20.000 mennesker er drept og 2,6 millioner drevet på flukt som følge av Boko Harams herjinger siden 2009. Konflikten har også spredt seg til nabolandene Tsjad, Kamerun og Niger.

Boko Haram betyr fritt oversatt «vestlig utdanning er synd» og gruppen angriper skoler og har kidnappet over 1.000 elever. Mange av angrepene har vært spesifikt rettet mot jenteskoler. Mange titall av de bortførte jentene er kommet til rette, men over 100 har ennå ikke vendt tilbake til sine familier. Boko Haram bortfører barna for å spre frykt og vise sin makt.

Alarmerende situasjon

80 land har så langt undertegnet en deklarasjon for trygge skoler, et initiativ ledet av Norge og Argentina. I deklarasjonen binder land seg til å bidra til å beskytte utdanningsinstitusjoner, og å unngå at disse brukes til militære formål. Til tross for dette viser rapporten fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep at utviklingen går i feil retning.