Barn som lever på Gazastripen opplever et uvanlig høyt nivå av såkalte traume-mareritt. Barna viser også tegn til forverret psykososial tilstand i kjølvannet av Israels voldelige reaksjoner mot demonstrasjonene på Gazastripen.
56 prosent av palestinske barn som Flyktninghjelpen snakket med i mars i år, slet med mareritt. Fire uker etter starten på protestkampanjen «Returmarsjen», langs grensen mellom Gazastripen og Israel, indikerer organisasjonens studier at antallet barn som sliter med traumatiske mareritt har økt til 60 prosent. I denne perioden har 38 palestinske demonstranter blitt drept, blant dem fire barn og to journalister. Mer enn 6.400 palestinere er skadd, hvorav minst 530 er barn. Mange sitter igjen med permanente handikap og amputasjoner.
Flyktninghjelpen har også intervjuet rektorer ved 20 skoler på Gazastripen. De rapporterer om en økning i symptomer på posttraumatiske stresslidelser hos barn, blant annet frykt, angst, stress og mareritt. Rektorene forklarer de høye nivåene av stresslidelser og lav konsentrasjon blant elevene med de voldelige reaksjonene på demonstrasjonene den siste tiden. Rektorene sier deres største behov for øyeblikket er psykososial støtte i undervisningen.
–Volden barna er vitne til på Gazastripen kommer i tillegg til en allerede vanskelig situasjon som påvirker deres mentale helse negativt. Å leve under en blokade i elleve år, samt tre kriger, har berøvet mange barn for venner og nære slektninger, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. - Nå må de nok en gang oppleve frykten for å miste sine kjære, når de ser flere og flere venner og slektninger bli drept eller skadet.
Flyktninghjelpen tilbyr psykososial støtte til barn og opplæring til lærere gjennom skoleprogrammet «Bedre læring», som er utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø. En del av programmet er å kartlegge om skolebarn opplever traume-mareritt, som er et av de tydeligste tegnene på forverring av psykososial tilstand. Aktivitetene inkluderer å lære barna å gjøre pusteøvelser og å tegne drømmene sine.
- Blant barna vi jobber med fortsetter marerittene i måneder og år etter hendelsen og volden som forårsaket dem, sier Jon-Håkon Schultz, professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø. Han har vært med å lede «Bedre læring»-programmet på Gazastripen siden 2012. - Den pågående krisen bringer tilbake tidligere traumer og er en direkte trussel mot barnas mentale helse og utvikling, sier han.
Lederen for Flyktninghjelpens utdanningsprogram i Gaza, Asa’d Ashour, forteller at marerittene påvirker barnas evne til å lære. - Barn som har mareritt blir mer utålmodige på skolen, mer ulykkelige og de klarer ikke å konsentrere seg i timene, sier Ashour.
Reham Qudaih (14) viste gode tegn til bedring i håndteringen av traumene hun hadde fra krigen på Gazastripen i 2014. Nylig ble faren hennes skutt i benet under en demonstrasjon. Igjen sliter hun nå hver dag med mareritt hvor hun drømmer at faren dør eller at benet hans må amputeres.
Ghadeer Abu Jamous, enke etter Jehad Abo Jamous, som ble drept i demonstrasjonene, forteller til Flyktninghjelpen at hennes fire barn våkner opp og gråter og skriker om natten.
- De er fraværende og nekter å spise eller drikke, sier Ghadeer Abu Jamous.
Mohammed Ayoub (14) fikk psykososial støtte gjennom Flyktninghjelpens skoleprogram da han ble drept i en demonstrasjon.
Den brutale volden som blir brukt mot ubevæpnede sivile, opprører leger ved Gazas sykehus som tar imot et økende antall pasienter med skuddskader, avrevne muskler og knuste ben.
- Demonstrasjonene må foregå uten vold. Vi oppfordrer Israel til å stanse de dødelige angrepene på demonstrantene. De som står bak denne volden må bli stilt til ansvar, sier Jan Egeland.
Til redaksjonen
Spørreundersøkelsen ble gjennomført blant 300 skolebarn i alderen 10 til 12 år på tre skoler nord og øst på Gazastripen mellom 26. og 29. mars, og igjen mellom 22. og 25. april.
Spørreundersøkelsen blant et utvalg rektorer ble gjennomført på 20 skoler i april 2018.
Flyktninghjelpen har talspersoner tilgjengelig i Gaza.
Bilder, case og B-roll kan lastes ned til fri bruk og krediteres Flyktninghjelpen.
For mer informasjon, vennligst kontakt
Oslo
Medieseksjonen
info@nrc.no
+47 905 62 329
Amman
Karl Schembri, medierådgiver i Midtøsten
karl.schembri@nrc.no
+962 7902 20159
