To år etter fredsavtalen preges Colombia fremdeles av vold

–Den vanskelige oppnådde freden står i fare så lenge colombianere frykter for livene sine, sier Christian Visnes, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia.

Mens vi går inn i det tredje året med fredsavtalen, som ble signert i 2016 av den Colombianske regjeringen og den væpnede gruppen FARC, er skalaen, alvorlighetsgraden og kompleksiteten av behovene i Colombia overveldende. Over fire millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Av disse har over 100.000 et akutt behov for beskyttelse og tilgang til grunnleggende varer og tjenester.

Mange steder i landet er den rurale befolkningen spesielt sårbar og blir utsatt for tvangsrekruttering, drap, seksuell vold og livsfarlige miner.

I 2018 har antall mennesker drevet på flukt fra vold og konflikt økt med 40 prosent, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA). Siden 2016 har det blitt rapportert over 4.000 angrep mot sivilbefolkningen. I år har kamphandlinger økt i rurale områder i Colombia hvor flere ikke-statlige grupper forsøker å ta kontroll over strategiske områder, naturressurser og kriminelle næringer.

– Det som bekymrer oss er å måtte returnere til hjemstedene våre hvor det ikke er trygt. Væpnede grupper er fortsatt tilstede, og vi kan igjen bli fanget midt i voldelige konfrontasjoner, sier en mann på flukt i Norte de Santander.

–Selv om fredsavtalen med FARC var en viktig milepæl, er den ikke alene nok til å få slutt på volden i landet. Myndighetene må jobbe hardere for å stanse den pågående konflikten. I tillegg må alle ikke-statlige væpnede grupper respektere siviles liv og rettigheter, sier Visnes.

–Dersom myndighetene og verdenssamfunnet, inkludert FN, ikke gjør noe for å forhindre voldsbølgen, vil den langvarige konflikten og fordrivelsen fortsette å ødelegge de sosiale og økonomiske forholdene i Colombia. Dette kan føre til mer lidelse og sette Colombias fremtid på spill.