– Når brutale kamper tvinger hundretusener av mennesker på flukt fra sine hjem så pleier det internasjonale samfunnet vanligvis å slå full alarm. Det virker ikke som om det samme gjelder for Kamerun. Det er ingen initiativ til fredsmekling på gang, ingen medieinteresse og lite press på partene til å slutte å angripe sivile, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland som nylig besøkte Kameruns engelsktalende områder i sørvest.
Krisen i de engelsktalende delene av Kamerun startet som fredfulle demonstrasjoner i slutten av 2016, men har eskalert til en aktiv konflikt mellom regjeringsstyrker og ikke statlige væpnede grupper. I dag er over en halv million mennesker fordrevet fra sine hjem og 1,3 millioner har behov for humanitær hjelp, ifølge FN.
– Hundrevis av landsbyer er brent ned, nær en million barn mangler tilgang på utdannelse og titusener lever på flukt ute i bushen hvor de gjemmer seg uten noen form for hjelp. Den internasjonale stillheten rundt grusomhetene som finner sted i Kamerun er like sjokkerende som de mange ufortalte historiene er hjerteskjærende, sier Egeland.
– En gruppe fordrevne kvinner fortalte meg at de føler seg sviktet av FN og internasjonale organisasjoner. De spurte meg hva det er Europa gjør? Ettersom Kamerun først var kolonisert av Tyskland og deretter splittet i to av Storbritannia og Frankrike, forventer kvinnene nå at de tidligere koloniherrene skal ta noe av ansvaret for de konfliktene som har rot i kolonihistorien, sier Egeland.
Et stort antall bønder har måttet flykte fra fruktbare landområder og er nå avhengig av hjelp fra slektninger eller humanitære aktører. Foreløpig er det kun en håndfull humanitære organisasjoner som driver store hjelpeprogram i området.
– Vi må trappe opp den humanitære responsen og det er også behov for selvstendig medierapportering fra internasjonal presse. Mest av alt må vi se en økt internasjonal diplomatisk innsats for å finne politiske løsninger. Dette kan begynne med at partene setter seg ned og blir enige om hvordan skoler kan gjenåpnes slik at en generasjon med barn ikke lenger mister retten til utdannelse, sier Egeland.
Flyktninghjelpen appellerer til de stridende partene om å beskytte sivile liv og tillate humanitære organisasjoner trygg tilgang til mennesker i nød.
