Folk plukket opp på havet, også i internasjonalt farvann, blir returnert til interneringsleirer i Libya, der forholdene strider mot grunnleggende menneskerettigheter. Mange utsettes for overgrep, mangel på medisinsk hjelp, voldtekter og tvangsarbeid, ifølge en fersk FN-rapport.
– De som reddes i internasjonalt farvann kan ikke returneres til områder der deres liv eller frihet er i fare, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Pål Nesse.
Redningsfartøyer nektes stadig å sette dem som faktisk reddes i land i europeiske havner. Ofte i strid med internasjonal maritim rett, blir handels- og redningsfartøy drivende med migranter om bord i dager og uker uten tillatelse til å sette dem i land, fordi aktuelle stater som Italia og Malta mener det blir for mange og nekter havneadgang.
– Denne krisen er skapt av mangelen på solidaritet mellom de europeiske landene. Land som Italia burde med rimelighet kunne forvente at andre europeiske land, inkludert Norge, i større grad er med å dele ansvaret. Norge kan gå foran for å få til en ny europeisk omfordeling av asylsøkere og ta imot noen flere her hos oss, sier Nesse.
203 mennesker har allerede dødd i Middelhavet på vei mot beskyttelse og hjelp så langt i år.
– Norge var tidligere en viktig bidragsyter med et eget redningsfartøy som bistod den italienske kystvakten. Siden denne innsatsen og flere andre tiltak ble avviklet for et år siden, har andelen mennesker som drukner på vei til Europa økt. Vi kan ikke fortsette å ignorere massedød rett utenfor vår egen dørstokk, sier Nesse.
Libysk kystvakt har overtatt en større del av ansvaret, med økonomisk og materiell støtte fra Italia. Humanitære organisasjoner blir stadig oftere nektet deltagelse i redningsarbeidet.
– Dette er noe vi brutalt har erfart Libya ikke har tilstrekkelig kapasitet og erfaring til å utøve. Erfarne humanitære aktører må igjen få lov til å bidra mer aktivt i redningsarbeidet før flere liv går tapt, sier Nesse.
