Rapporten er tilgjengelig her.
– Det har ikke vært så mange internt fordrevne mennesker siden før fredsavtalen som ble inngått i 2015, og situasjonen ser ut til å forverre seg, sier Hassane Hamadou, landdirektør for Flyktninghjelpen i Mali.
– Det har allerede vært flere angrep på sivile hittil i år. Mange som overlever legger på flukt etter at landsbyene deres er blitt brutalt angrepet. De har mistet sine kjære, hjemmene sine og inntektsgrunnlaget, sier Hamadou.
Antallet internt fordrevne i landet har steget fra 35,000 ved utgangen av 2017 til 126,000 ved slutten av 2018, viser tall fra rapporten. Siden januar har ytterligere 133,0000 mennesker blitt drevet på flukt.
Denne alarmerende trenden med økte fordrivelser i sentrale og nordlige deler av Mali er i stor grad et resultat av angrep fra væpnede grupper, trusler, interne konflikter og militære operasjoner. Støtten til mennesker rammet av krisen har ikke stått i samsvar med den store militære innsatsen i regionen.
– Sivile er de som lider mest både under volden og de militære operasjonene som gjennomføres i Sentral- og Nord-Mali. Det internasjonale samfunnet må prioriter beskyttelse av sivilbefolkningen og sørge for at de får dekket sine grunnleggende behov dersom vi skal unngå en humanitær katastrofe, advarer Hamadou.
Per mai 2019 hadde giverland kun bidratt med 20 prosent av pengene som trengs for å møte de humanitære behovene i landet. Om trenden fortsetter vil nødhjelpsorganisasjonene som samarbeider om å nå ut med rask livreddende hjelp til de hardest rammede områdene ha brukt opp sine ressurser i løpet av de nærmeste månedene.
