– Langs migrantruten fra San Salvador til Tapachula i Mexico har jeg møtt menn, kvinner og barn som har flyktet fra mord, trusler, tortur og seksuell vold. Deres historier minner om de jeg hører i krigssoner, men likevel blir de møtt av stengte grenser og kutt i støtten til hjelpearbeidet av deres nabo i nord, USA, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland som er på reise i regionen.
I fjor ble 10.500 mennesker drept nord i Sentral-Amerika. Nær 700.000 sentralamerikanere er internt fordrevet i sine hjemland. I tillegg øker naturkatastrofer behovet for humanitær hjelp i Guatemala, El Salvador og Honduras. Mange samfunn opplever at væpnede gjenger driver med utpressing, menneskehandel, barnerekrutering og seksuell og kjønnsbasert vold.
Tallet på asylsøknader fra nord i Sentral-Amerika kan bare sammenlignes med tallene fra land i krig. Sammen med mennesker fra Syria, Venezuela, Sør-Sudan og Afghanistan, var honduranere, guatemalanere, salvadorere og mexicanere blant verdens topp ti nasjonaliteter som søkte asyl i 2018.
– Å flykte eller å dø er det eneste valget som står igjen for tusener av mennesker nord i Sentral-Amerika. USAs ineffektive og dyre grensekontrolltiltak i tillegg til den ødeleggende retorikken må erstattes med solidaritet og støtte til deres egne sårbare nabolag. Vi må kalle en spade for en spade; USA og en rekke europeiske land gravlegger nå den eldgamle retten til å søke asyl for medmennesker på flukt for sine liv, sier Egeland.
Militarisering av grenser, kutt i støtten til humanitær bistand, begrenset tilgang til dokumenter og den ikke-fungerende såkalte «tredjelandsavtalen» mellom USA og Guatemala gjør det nær umulig for mennesker på flukt fra vold å nå trygge områder.
Til tross for de store behovene, opplever Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører tilstede på bakken at det er svært lite midler til å nå mennesker i nød. Den begrensede internasjonale støtten er øremerket til utviklingsarbeid og katastroferespons.
– Håpet om en trygg retur hjem minsker for de mange sårbare gruppene av unge i denne voldspregede regionen. USAs kutt i bistand til program som skal sikre utdannelse, arbeid og lokale fredsprosesser er fryktelig ødeleggende. Dette kommer bare til å resultere i at enda flere mennesker flykter nordover. Derfor trenger vi en FN-ledet nødhjelpsplan som kan mobilisere mer pengestøtte og forbedre koordineringen av nødhjelpsarbeidet som menneskene her så desperat trenger, sier Egeland.