# 1. Organisert kriminalitet driver folk på flukt
Den organiserte kriminaliteten driver folk på flukt i Mellom-Amerika. Kriminelle gjenger har kontrollen i byer og urbane strøk med utstrakt fattigdom. I noen nabolag rapporteres det daglig om drap. Butikkeiere utsettes for utpressing, og gutter og jenter blir rekruttert til gjenger. Kvinner er spesielt utsatt for trusler og seksuell vold fra gjengmedlemmer. Familier som lever under trusler, blir tvunget til å forlate hjemmene sine, og mange flykter fordi de er redde.
Les: Vokser opp i verdens farligste nabolag
# 2. Drapstallene går ned, men volden vedvarer
Drapstallene i regionen er høye, men har gått ned de siste årene. I 2011 ble Honduras omtalt som verdens drapshovedstad. Samme år lå tallene på 86,5 drap per 100.000 innbygger. Siden har tallet falt til 42 per 100.000 innbygger. I El Salvador er tallet høyere, med 60 drap per 100.000 innbygger. Ifølge en rapport fra Small Arms Survey er El Salvador, Honduras og Venezuela blant de fem landene i verden med høyeste drapstall som følge av vold i 2016. De andre to på lista, Syria og Afghanistan, er land i krig og væpnet konflikt.
# 3. Voldsbølger skaper humanitære behov
Vold og kriminalitet har ført til økte humanitære behov i Guatemala, Honduras og El Salvador, også kjent som Det nordlige triangelet i Mellom-Amerika. Rundt tre millioner mennesker, som tilsvarer ti prosent av befolkningen i disse landene, er avhengige av humanitær hjelp. Så mange som 667.000 mennesker er internt fordrevet.
Les "Elenas" historie: Fant sønnen skutt
# 4. De fleste ender opp som flyktninger i eget land.
De aller fleste som tvinges til å forlate hjemmene sine, ender først opp som flyktninger i eget land. På grunn av manglende hjelp og beskyttelse, begir de seg ut på en lenger reise over landegrenser som flyktninger, asylsøkere eller migranter. Ifølge FN var åtte av 100 asylsøknader i verden i første halvdel av 2017 fra Guatemala, Honduras og El Salvador, selv om de kun representerer 0,4 prosent av verdens befolkning. Trump-administrasjonens nylige avgjørelse om å ytterligere redusere antallet kvoteflyktninger i 2019, fra 45.000 til 30.000, vil ha direkte innvirkning på tusener av mennesker på flukt fra Guatemala, Honduras og El Salvador.
# 5. Risikerer dødelige fluktruter
I søken etter trygghet legger mange ut på lange, krevende og ekstremt farlige reiser. Når vanlig transport er utilgjengelig, må de ofte gå lange avstander til fots og bruke smuglere for å komme videre. Det er høy risiko for å bli utsatt for menneskehandel, trusler, tvangsarbeid og seksuell vold. En kvinne fortalte Flyktninghjelpen at hun etter å ha reist fra Honduras mot USA i to dager ble beordret inn i en iskald lastebil med dårlig luft, hvor hun ble stuet sammen med mange andre mennesker i syv timer.
#6. Lever på under 15 kroner dagen
Nesten én av fem innbyggere i Honduras, El Salvador og Guatemala lever på under 15 kroner dagen. De fleste er internt fordrevne under vedvarende risiko for vold og menneskerettighetsbrudd. Ifølge Verdensbanken, lever nesten 80 prosent av befolkningen under 15 år i Honduras og El Salvador i fattigdom.
# 7. Volden rammer i stor grad kvinner og barn
Det nordlige triangelet er en av verdens farligste regioner for kvinner. Syv av de ti landene i verden med høyest drapstall for kvinner ligger i Mellom-Amerika. Ifølge Observatory of Violence at the National Autonomous University of Honduras blir minst én kvinne drept hver 17. time. Jenter opplever trusler og seksuell vold av gjengmedlemmer og trusler mot familiemedlemmer hvis de nekter å gjøre det de blir bedt om. I de fleste tilfellene går gjerningsmennene ustraffet.
# 8. Skoler utsatt for angrep og kriminalitet
Kriminelle gjenger har klart å infiltrere skolene. Gjengmedlemmer selger narkotika til mindreårige, truer lærere og studenter, rekrutterer elever og overvåker skolene. Direkte trusler fra kriminelle gjenger har ført til at skoler har stengt og timer blitt avlyst. Den utbredte volden gjør at elever blir nødt til å skifte skole eller slutte. I Honduras ble det rapportert om tre angrep på skoler i juni og juli 2018.
# 9: Klarer ikke å beskytte de som flykter
Myndighetene og humanitære organisasjoner har ikke kapasitet til å beskytte og gi humanitær hjelp til alle som flykter. Det finnes verken lover eller politisk vilje i disse landene for å beskytte og hjelpe folk på flukt, med unntak av noen få land.
# 10. Mangler penger til hjelpearbeid
Svært få regjeringer og andre givere ønsker å gi eller har penger til å hjelpe ofrene for volden. Dette gjør det vanskelig for humanitære organisasjoner å skaffe nok ressurser til å hjelpe kvinner, barn og ungdom som er rammet.
