Mindre enn en fjerdedel av FNs anslåtte minimumsbehov for nødhjelp på 40 milliarder dollar i 2020 er hittil i år sikret finansiering. Dette står i sterk kontrast til en anslått samlet hjelpepakke på 11 billioner dollar for å stimulere økonomien under koronapandemien for velstående land.
– Sjelden har vi stått overfor en alvorligere prøve på vårt internasjonale ansvar som under denne pandemien. 37 rike stater vil til sammen bruke 11 billioner dollar for å holde sine store økonomier flytende, mens mennesker i 63 kriserammede land som Syria og Venezuela ikke er i nærheten av å få tilgang på de 40 milliarder dollarene de desperat trenger i nødhjelp. Den samlede nødhjelpsappellen utgjør kun 3,6 promille av pengene som er lovet fra OECD-landene i form av stimulanspakker til egen økonomi, konstaterer generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
De alarmerende forskjellene kommer fram i en ny rapport fra Flyktninghjelpen om Covid-19 og konsekvensene for finansiering av nødhjelp. Rapporten tar til orde for langt mer fleksibel, flerårig humanitær finansiering og en revurdering av internasjonal planlegging og håndtering av humanitære kriser.
– Covid-19 medfører store endringer i de rike lands økonomi. Humanitær sektor bør ikke være annerledes. Denne krisen krever både langt større raushet fra verdens rikeste, men også en forpliktelse for oss alle til dramatisk å endre måten vi jobber på, sier Egeland.
