Funnene fra undersøkelsen, med over 400 spurte personer, viser at familier over hele Syria sliter økonomisk grunnet stigende prisvekst. Dette har tvunget mange til å ta desperate grep for å overleve; syrere spiser mindre mat, selger bensin for å kjøpe mat, brenner gamle sko for å få varme, og får ikke gjennomført akutt medisinsk behandling fordi de ikke har råd.
– Sårbare syrere står ovenfor enda et tiår med lidelse som enkelt kan stoppes med nok politisk vilje. Mens krigen i Ukraina fortsetter å få verdens oppmerksomhet må ikke giverland, som møtes i Brussel neste uke, glemme sine forpliktelser til Syria. Overlevelsen til millioner av sårbare mennesker vil stå og falle på hvor mye penger verdenssamfunnet velger å gi for å dekke syrernes fortsatte behov, sier Carsten Hansen, Flyktninghjelpens regionaldirektør i Midtøsten.
Bare en av ti personer som ble spurt, oppga at de hadde i underkant av 2.000 norske kroner som trengs for å dekke mat, husleie, skole og andre grunnleggende utgifter. Mat var det største behovet blant de spurte, med 87 prosent som oppga at de må droppe måltider for å ha råd til å dekke andre utgifter.
– Vi må rasjonere maten og passe på hva og hvor mye vi spiser. Vi har erstattet olivenolje og ris med billigere alternativer. Noen ganger må vi si opp strømabonnementet fordi vi ikke har nok penger til å dekke regningen. Jeg må heller prioritere melk og bleier til barnet mitt. Jeg har en unge igjen på skolen, men jeg vet at jeg snart må ta han ut av skole fordi jeg ikke klarer å betale for utgiften, fortalte Rana*, som tjener i underkant av 100 kroner i uken fra jobben sin som barnepasser i nord-Syria.
Krigen i Ukraina har bidratt til å gjøre den allerede kroniske matusikkerheten i Syria verre. Dette har hatt konsekvenser for syrere i landet i tillegg til syriske flyktninger som oppholder seg i regionen. I Libanon har mangelen på import av varer ført til at prisen på basisvarer slik som bensin og hvete har steget og redusert syrernes kjøpekraft.
– Livssituasjonen vår er veldig vanskelig og ulikt alt annet vi har opplevd tidligere. Syv kroner pleide å dekke de fleste basisvarene vi trengte, men nå får du ingenting for det. 190 kroner holder ikke lenger til å dekke en dags utgifter for de som er så heldige å ha den slags penger, sa Sahar*, en seksbarnsmor som bor i utkanten av Damaskus.
På spørsmål om hva som må til for å skape langvarige løsninger på krisen, oppga de spurte at de ønsker flere arbeidsmuligheter og direkte pengestøtte i tillegg til mathjelp.
Flyktninghjelpen advarer om at Syriakrisen ikke lenger blir prioritert av verdenssamfunnet verken økonomisk eller diplomatisk. Vi oppfordrer alle donorer som samles i Brussel neste uke til å opprettholde sin støtte til nødhjelpsresponsen, inkludert støtten til direkte pengehjelp. Giverland må også øke støtten til gjenoppbyggingsarbeidet av sektorer slik som vann, helse, landbruk og utdannelse i Syria.
