– Vi har et eget nødnummer der folk kan ringe for å få informasjon og råd. De er desperate og redde, og de har mange ubesvarte spørsmål, forteller Ganna Dudinska, som leder Flyktninghjelpens rettighetsarbeid i Ukraina.
I tillegg til nødtelefonen har vi en egen facebook og vi bruker Viber og e-post for å kommunisere og svare på spørsmål.
– Mange lurer på hvordan de skal finne trygge fluktruter ut av landet for seg og sine barn, og de har spørsmål knyttet til asylsøknader, sier Ganna.
I tillegg har vi detaljert informasjon om veier ut av krigsområder, togtabeller samt informasjon fra myndighetene.
– Folk er fortvilte, og mange bryter sammen i gråt når vi snakker med dem. Et eksempel er en kvinne som ringte oss fra den vestlige delen av Ukraine: «Jeg kan ikke forestille meg hvor lang tid det vil ta å gjenoppbygge landet vårt. Men nå er det viktigste å få stoppet bombingen og volden. Jeg er redd for barnas fremtid. De er så unge, de har ennå ikke rukket å leve sine liv».
– Det er de sivile som betaler den høyeste prisen. Hundretusener av mennesker er uten vann, strøm, gass og transportmuligheter. I byer som Irpin, Bucha, Volnovaklha og Mariupol er situasjonen kritisk. Her befinner folk seg bomberom og kjellere – uten tilgang til vann eller mat, forteller Ganna.
Les mer om hvordan innbyggerne er fanget i bomberom.
Vil gi kontanter
Flyktninghjelpen har starter registreringen og vil snart dele ut penger til de mest trengende. Første sted er Terponil-regionen, som er blitt en oppsamlingsplass for mennesker på flukt.
– Vi jobber sammen med lokale partnerorganisasjoner og bruker deres lokalkunnskaper og våre nødhjelpsteam til å identifisere de som har mest behov for pengestøtte, sier Ganna.
Mange av våre 70 ansatte er selv på flukt inne i Ukraina. Vi har nå en operativ stab på nærmere 20 ansatte inne i Ukraina.
Hjelp til 800.000 mennesker
Våre ansatte jobber på spreng med å få inn hjelp til Ukraina fra våre kriseoperasjoner i nabolandene.
– Vi førsøker nå å sette opp en forsyningskjede fra Polen og Romania inn til våre nødhjelpslager i vestlige og sentrale deler av Ukraina, sier Ganna.
I nabolandene Polen, hvor vi er i ferd med å opprette et kontor, og Romania og Moldova har vi nødhjelpsteam som planlegger for større og langvarige operasjoner.
Målet er at vi de neste seks månedene skal kunne nå frem med livreddende hjelp til 800.000 mennesker inne i Ukraina og nabolandene.
– Vi trenger all den støtten vi kan få
– Krigen i Ukraina har skapt en flyktningkrise vi ikke har sett maken til i Europa siden andre verdenskrig. Samtidig har krisen utløst et enormt engasjement og giverglede hos det norske folk, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
Han forteller at responsen fra både enkeltmennesker og næringsliv har vært enorm: – Jeg kan ikke huske at vi har sett et slikt engasjement og en slik giverglede siden tsunamien rammet i 2004, sier Egeland, og fortsetter:
– En ekstraordinær krise krever også en ekstraordinær innsats, og støtten fra givere blir derfor helt avgjørende for oss som skal gi livreddende hjelp til de mange som nå er på flukt. Jeg vil derfor takke både bedrifter, fagforeninger, kommuner og ikke minst alle enkeltmennesker som har engasjert seg og vist giverglede.
