– Volden i en av verdens yngste og fattigste nasjoner ødelegger de siste 50 årenes framskritt innenfor utdanning. Om lag 900 skoler har måtte stenge grunnet væpnede angrep, og en halv million barn som lever i konfliktsoner trenger utdanningshjelp. Samtidig er denne krisen fullstendig neglisjert av verdenssamfunnet. Mye mer må gjøres for å sikre Niger og Sahelregionens framtid. Barn og unge må få utdannelse- og arbeidsmuligheter og deres menneskerettigheter må beskyttes, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland som besøker Niger denne uken.
Volden som spredte seg fra nabolandene Mali og Burkina Faso i 2018 har ført til at Tillabéri-regionen i Niger har blitt et episenter for vold og angrep mot sivile. Over halvparten av drapene på sivile i 2021 skjedde i Tillabéri, og antallet fordrevne fra denne regionen har firedoblet seg siden 2018. 92 prosent av alle landets stengte skoler og halvparten av barna som trenger utdanningshjelp befinner seg i regionen.
I tillegg til å gjenåpne skoler er det viktig at barn som lever i konfliktområder får psykososial hjelp for å bearbeide traumer som kan stå i veien for deres evner til å utvikle seg og lære. Under halvparten av barna som Flyktninghjelpen har undersøkt i Niger oppga at de klarer å konsentrere seg og gjøre sitt beste på skolen. 70 prosent oppga at de har lite eller ingen håp for framtiden. Utbredt vold og flukt har videre ført til manglende sivildokumentasjon for barn og unge. Tre av fire barn som er født på flukt mangler fødselsattester som gjør det vanskelig å få tilgang til skole, helsetilbud og arbeid.
– En fødselsattest er ikke bare et stykke papir, men selve nøkkelen til et barns framtid. Vi må finne langvarige løsninger for mennesker på flukt som beskytter deres juridiske identitet. Flyktninghjelpen vil fortsette arbeidet med landets myndigheter for å sikre sivildokumentasjon for mennesker på flukt. Samtidig må denne prosessen forenkles og gjøres tilgjengelig for sårbare menneskegrupper, sier Egeland.
Den humanitære krisen i Sahelregionen omfatter landene Niger, Burkina Faso og Mali. Giverland som Norge, nasjonale myndigheter og det humanitære samfunnet må sørge for å skape trygge levekår og framtidsutsikter for internt fordrevne, flyktninger og vertssamfunn.
