– Det jeg har vært vitne til denne uken i Gaza er en sivilbefolkning som er rammet av ødeleggelser, desperasjon og fortvilelse. Hungersnød er en økende trussel og millioner av mennesker lever i et mareritt av vold og sult, uten noen steder å flykte.
– Barna i Gaza er synlig underernærte og vandrer gatelangs på jakt etter mat og hjelp. Det er ubegripelig at en hel befolkning blir overlatt til å sulte når det finnes store mengder forsyninger bare noen få kilometer unna, på den andre siden av grensen.
– På vei inn i Gaza passerte jeg hundrevis av lastebiler, alle ute av stand til å nå de som er i nød. Kun hvis en sørger for at Rafah- og Kerem Shalom-overgangene, samt de nordlige Karni- og Erez-overgangene, brukes med full kapasitet, vil sivile ha en sjanse til å motta tilstrekkelig livreddende hjelp.
– La det være klart: Sivile i Gaza blir syke av sult og tørst på grunn av Israels restriksjoner. Livreddende forsyninger blir bevisst blokkert, og kvinner og barn må betale prisen.
– Israel, som okkupasjonsmakt, er forpliktet til å sikre mat og forsyninger for Gazas befolkning. Men de har mislyktes med å sikre befolkningen leveranser som er helt essensielle for deres overlevelse.
– Til tross for Den internasjonale domstolens avgjørelse for over en måned siden om at Israel må iverksette effektive tiltak for å muliggjøre grunnleggende tjenester og nødhjelp, har muligheten for lastebiler til å krysse inn i Gaza blitt redusert fra januar til februar. Situasjonen er spesielt alvorlig nord i Gaza, der familier er på randen av hungersnød.
– Israel har også truet med en fullskala militæroffensiv i Rafah, noe som vil resultere i ytterligere blodsutgytelser. Enhver militæroffensiv i dette området vil føre til enorme tap av menneskeliv i et lite område der over 1,4 millioner mennesker søker ly. Du kan ikke gjennomføre en brutal krig i et slikt overbefolket område, mot familier som allerede har gjennomlevd enorme lidelser.
– Jeg er rystet inn til ryggmargen av å observere og høre om de omfattende lidelsene som preger hele Gaza. En dypt traumatisert sivilbefolkning forteller meg at de har blitt tvunget på flukt gjentatte ganger og at de nå bor oppå hverandre i et overbefolket Rafah, helt sør i Gaza. De lever i konstant frykt under trusselen om en israelsk bakkeoperasjon. De befinner seg på sitt siste tilfluktssted i Gaza, med færre og færre alternativer for å finne sikkerhet for seg og sine. I løpet av mine mange år som hjelpearbeider har jeg aldri sett en så intens bombing over så mange dager, samtidig som befolkningen er fanget uten mulighet til å flykte.
– Israel og deres allierte - inkludert USA, Storbritannia og Tyskland - fortsetter å gi politisk og militær støtte til en krigføring som allerede har krevd mer enn 30.000 liv. Dette må ta slutt. Sivile på begge sider kan ikke brukes som forhandlingskort. Det er avgjørende at Hamas umiddelbart frigir alle gisler, og at Israel opphever blokaden av Gaza.
– De statene som støtter partene i konflikten må forstå konsekvensene det har for sivile i Gaza. De må insistere på våpenhvile og full humanitær tilgang og nødhjelpsforsyninger. De menneskelige lidelsene i Gaza er allerede ufattelig store, og denne krigen mot sivile må avsluttes umiddelbart.
