Dugnad for flyktninger
På tross av at antallet mennesker på flukt globalt fortsetter å øke, kommer det langt færre til Norge. Det fjerner ikke vårt ansvar for å hjelpe.
Tolv norske organisasjoner ber om at Norge tar et større ansvar for å bidra til å håndtere dagens fluktkrise. I et innspill til statsbudsjettet for 2018 ber vi Stortinget vedta at Norge:
- Øker støtten til nødhjelp
- Tar imot minst 5.000 kvoteflyktninger
- Holder kostnader til flyktninger i Norge utenom bistandsbudsjettet
Økt støtte til nødhjelp
Antallet mennesker på flukt i verden har økt til 65,6 millioner, hvorav rundt halvparten er barn. Masseflukt fra angrep på sivile i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og Myanmar, kommer i tillegg til krigene i Syria og Irak. De aller fleste er på flukt i sitt eget land eller flykter over grensen til et naboland.
FN beregner hvert år hvor mye penger som trengs for å møte de mest prekære behovene for nødhjelp i verdens kriser. I år trengs det mer enn 23 milliarder dollar – det er det høyeste tallet noen sinne.
Samtidig er det blitt stadig vanskeligere å få inn nok penger til å møte behovene. De siste årene har kun 60 prosent av appellene blitt finansiert. Det betyr kutt i allerede begrensede matrasjoner og at mange barn i krigsområder aldri får mulighet til å gå på skolen.
Norge er en viktig bidragsyter til det internasjonale nødhjelpsarbeidet. Det kan vi være stolte av. I lys av de økte behovene, ber vi likevel Norge øke støtten til nødhjelp ytterligere, slik at vi kan være med å sikre at mennesker i nød får den hjelpen de har krav på. Det er i områder preget av krig og konflikt, samt nærområdene, at behovene er størst.
5.000 kvoteflyktninger
I Norge opplever vi nå en nedgang i antallet asylsøkere. Grensene til og gjennom Europa er stengt, og færre kommer seg til vårt hjørne i nord.
Hittil i år har 1.613 mennesker på egenhånd krysset grensen inn til Norge på søken etter beskyttelse. Det er det laveste tallet på 25 år. Utlendingsdirektoratet har nå ledig kapasitet til å behandle saker. Dessuten sier mange norske kommuner at de kan ta i mot flere flyktninger.
Vi mener at Norge bør ta imot 5.000 kvoteflyktninger neste år. Ved å ta imot kvoteflyktninger, gir vi nytt håp til statsløse flyktninger, politisk forfulgte eller spesielt utsatte barn og kvinner som ikke kan få beskyttelse der de er. Det er med andre ord ikke et spørsmål om å hjelpe "her" eller "der". Vi er nødt til å gjøre begge deler, fordi det finnes mennesker som ikke er trygge i "nærområdene".
Kostnader til flyktninger i Norge
Vi mener kostnader til mottak av flyktninger i Norge ikke bør inkluderes i bistandsbudsjettet, men dekkes over innenlandske budsjettposter. Som en rekke andre aktiviteter i Norge som også er nyttige for verden, er det urimelig å betrakte det som nødhjelp eller utviklingshjelp. Dette er midler der hver krone brukes i Norge, primært til norske offentlige institusjoner.
At denne type aktivitet ble akseptert som en byråkratisk mulighet i det internasjonale regelverket for kategorisering av bistand, betyr overhode ikke at dette er pålagt eller politisk nødvendig.
Norge har råd til å bidra med én prosent i reell bistand utenfor våre grenser – og kan gjøre dette ved å øke støtten til nødhjelp.
Les også felleskronikk i VG: "En dugnad for flyktningene vi ikke lenger ser"
