Barna, som ble sett på som nøkkelen til Afghanistans fremtid, er i ferd med å bli konfliktens store taper. Siden 2001 har det vært satset stort på utdanning, særlig for jenter. Nå ser vi at, for første gang siden 2002, andelen barn som ikke får utdanning øker. Anslagsvis 3,7 millioner barn, nesten halvparten av alle barn i skolealder, er utenfor skolen. Og det er jentene som rammes hardest. 60 prosent av barna som ikke går på skole er jenter.
Brutte løfter
På grunn av tilstedeværende sikkerhetsstyrker, muligheten for angrep, mangelen på kvinnelige lærere samt mangelen på jentedoer, lar mange foreldre være å sende døtrene sine på skolen.
Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt løftet til afghanske jenter.ANTHONY NEAL, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
– Jenters utdanning har blitt hyllet som en av få suksesshistorier om internasjonal støtte til Afghanistan. Og det er virkelig gjort store fremskritt, men nå ser vi at stadig flere jenter faller utenfor skolen, ikke bare fordi de er utrygge, men fordi det er for lite penger. Dette året måtte vi skrinlegge flere skoleprosjekter for barn på flukt, ganske enkelt fordi vi mangler penger. Dette er et talende eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet har brutt løftet til afghanske jenter, sier Anthony Neal, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan.
Alarmerende situasjon
– Hjelpeorganisasjoner, som Flyktninghjelpen, jobber med å bygge og rehabilitere skoler, utdanner lærere og distribuere læremateriell for å sikre barna utdanning. Men hjelpen strekker ikke til. En svært liten del av den humanitære hjelpen går til utdanning i kriseområder, sier Neal.
For inneværende år har Flyktninghjelpen så langt klart å finansiere 40 prosent av arbeidet med å skaffe barn utdanning i Afghanistan.
–Dette er langt fra nok til å dekke behovene i de hardest kriserammede områdene. Og for Chora-distriktet i Uruzgan har vi ingenting, sier Neal.
– Situasjonen er fortvilet, og når det gjelder penger til arbeidet med å gi psykososial støtte til jenter og gutter som har flyktet fra de mest konfliktrammede områdene er situasjonen enda verre. Her har vi kun klart å finansiere 20 prosent av virksomheten, sier Neal, og legger til: – Her i Uruzgan-provinsen er Flyktninghjelpen den eneste internasjonale aktøren som gir støtte og hjelp til utdanning.
Skoler tas over av militante
Når sikkerheten på skolen og på skoleveien trues, er det jentene som først rammes. Skoler, lærere og elever er i økende grad blitt mål for væpnede angrep og utsatt for trusler. I 2018 ble om lag 700 skoler stengt som følge av at væpnede grupper, regjeringssoldater eller internasjonale militære styrker angrep, ødela eller okkuperte skolebyggene. Dette førte til at mer enn 325.000 barn mistet muligheten til utdanning.
– Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker. Når det nå nærmer seg presidentvalget forventer vi flere angrep på skoler ettersom mange skoler benyttes som valglokaler. De tre siste årene har vi arbeidet iherdig for å trygge skoler og beskytte skolebarn og lærere, og dette arbeidet vil vi videreføre, sier Neal.
Det er ikke uvanlig å se at skoler blir brukt av væpnede styrker.ANTHONY NEAL, leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
-
80.541mennesker fikk utdanning
-
131.414mennesker fikk matsikkerhet
-
35.392mennesker fikk husly
-
99.461mennesker fikk hjelp gjennom leirdrift
-
110.287mennesker fikk rettshjelp
-
28.648mennesker fikk vann og sanitærtjenester
En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viser at mer enn halvparten av barna ikke føler seg trygge på skolen. 12 prosent av barna hadde opplevd angrep på skolen. Mange hadde også gått glipp av eksamener eller perioder med skolegang på grunn av angrep eller trusler fra væpnede grupper.
Angrep på jenteskoler
Globalt ser vi at angrep på skolejenter øker samtidig som utdanning for jenter er blitt et politisk stridstema flere steder.
Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA, som arbeider for å beskytte skoler, elever og lærere mot angrep, har i rapporten «Utdanning under angrep 2018» dokumentert et økende antall angrep på jenteskoler, jenter og kvinnelige lærere samt kidnappinger.
I Afghanistan var én av fire rapporterte angrep på skoler rettet mot jenteskoler.RAPPORTEN Utdanning under angrep 2018, Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA
Jenter og kvinnelige lærere har blitt gjenstand for direkte angrep i minst 16 land siden 2013, blant dem Afghanistan, viser rapporten.
I 18 av de 28 verste landene er jenter og kvinnelige lærere blitt utpekt som direkte mål for angrepene. Ekstremistgrupper har bombet eller satt fyr på jenteskoler, og de har truet, skadet eller drept jenter og kvinnelige lærere. I Afghanistan var for eksempel én av fire rapporterte angrep på skoler rettet mot jenteskoler.
Tilgang, men mangler penger
Uruzgan-provinsen i den sørlige delen av Afghanistan er en av provinsene som er hardest rammet.
– For at vi skulle operere i Chora-distriktet måtte vi forhandle med alle parter i konflikten. Vi har oppnådd både tillit og aksept, og har klart å skaffe oss humanitær tilgang i et område hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå frem med hjelp. Da er det ekstra nedslående, når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere hjelpearbeidet vårt, sier Neal.
I Charamgar, rundt fem kilometer nord for Tirin Kot, ble ungdomsskolen okkupert og brukt som militært anlegg av Taliban i nesten seks måneder i 2015/16, men skolen forble stengt i hele studieåret. Da Taliban trakk seg tilbake var skolen ribbet for det meste. Tak, vinduer og dører var enten ødelagt eller fjernet.
Gjenåpner skoler
Flyktninghjelpen satte så i gang med å oppgradere skolen, samt tre andre skoler i det samme området. Det ble blant annet lagt på nye tak og satt inn nye dører og vinduer. For å bedre sikkerheten ble det også anlagt murer rundt skolen og satt inn porter. Flyktninghjelpen opprettet også en lokal komité som skulle ivareta sikkerheten til ved skolene.
Det siste er særlig viktig forteller Nida Mohammad, rektoren ved skolen i Chramgar.
– Vi føler oss tryggere nå etter at vi fikk satt opp skoleporter og murer rundt skoleområdet. Nå har vi fått en større skolegård hvor barna kan leke og føle seg tryggere. De høye og solide murene gir også beskyttelse mot angrep og geværkuler, sier han.