2018 er det voldeligste året siden konflikten brøt ut
Dette bør du vite om det som skjer i Mali:
Mali har navn etter Mali-riket som på 1300-tallet var en av verdens største stater. I dag er det en innlandsstat i Sahel-regionen og ligger vest i Afrika. Landet er nesten fire ganger større enn Norge, det er fattig, og over halvparten av territoriet er dekket av ørken. Elven Niger renner gjennom sentrale deler av landet, og det er her de fleste bor.
En tredel av landets 18 millioner innbyggere bor i byer, og andelen øker raskt. Gjennomsnittlig levealder er 53 år.
Konflikten i Mali har vart i syv år, drevet tusenvis på flukt og er listet som en av verdens mest neglisjerte fluktkriser.
Antallet mennesker på flukt i Mali økte med 360 prosent i fjor, ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC). Tallet fortsetter å stige og forverrer den humanitære krisen i landet.
Hvorfor er det konflikt?
I 2012 utløste nomadefolket Tuaregene et opprør nord i landet. De ønsket en selvstendig stat etter årtier med marginalisering. Opprøret hadde sammenheng med den økte tilgangen på våpen og krigere som «kom hjem» etter Gadhafis fall i Libya, og det ble raskt tatt over av islamistiske grupper.
Frem til den franske intervensjonen i januar 2013, var Mali i praksis delt i to – væpnede grupper kontrollerte nord og regjeringen sør. Etter at de franske styrkene hadde drevet ut de væpnede gruppene fra byene i nord, vedtok Sikkerhetsrådet å sende FN-styrker til Mali.
Siden 2015 har volden spredt seg til nye deler av landet, og sentralt i Mali er denne voldsutbredelsen nokså ny. Sentral-Mali er en frodig region hvor etniske grupper med ulike livsmønstre lever side om side, og hvor det noen ganger oppstår motsetninger. I dagens situasjon, med utbredt vold og fraværende myndigheter, vet ikke lokalsamfunnene hvordan de skal få hjelp til å megle og løse lokale tvister mellom grupper. De væpnede gruppenes tilstedeværelse forverrer situasjonen ytterligere.
Det er ingen politisk løsning i sikte, og de væpnede gruppene er ikke svekket, snarere tvert om. Det er sterkt urovekkende at volden stadig tar mer form av en konflikt mellom ulike etniske grupper.
Volden sprer seg
Kamp om knappe ressurser mellom grupper med ulike livsmønstre går igjen i flere stater i Sahel. Når staten er fraværende og rettssystemet ikke klarer å ta tak i lokale problemer, ligger landet åpent for væpnede grupper som ønsker å dra fordel av situasjonen.
De franske styrkene hindret væpnede grupper i å ta over regjeringsmakten i 2013, men har ikke klart å hindre at volden har spredt seg fra det nordlige Mali til mer sentrale områder. Konfliktene har allerede krysset internasjonale grenser til nabolandene Burkina Faso, Niger og Benin.
Over 133.000 mennesker ble drevet på flukt nord og sentralt i Mali bare fra januar til mai 2019 som et resultat av økt vold og militære operasjoner.
Mange som flyktet fra Mali etter tuaregopprøret i 2012 ønsker fremdeles ikke å vende hjem. Ødelagt infrastruktur, manglende gjenoppbygging og få muligheter til livsopphold er medvirkende til dette. Hjem og skoler er fortsatt i ruiner etter kamphandlingene, andre er plyndret eller okkupert.
Hva må til?
For å reversere flukttallene må militæroperasjonene utføres på en måte som ikke forverrer den humanitære situasjonen og driver enda flere mennesker på flukt.
Flyktninghjelpen har det siste året slått alarm om den forverrede humanitære situasjonen i Mali og advart mot at den militære responsen er helt ut av proporsjoner.
Pengene til nødhjelp har ikke økt i takt med behovene: Per mai 2019 har under 20 prosent av midlene som trengs til finansiering av hjelpearbeidet blitt dekket. Det betyr at millioner av mennesker ikke vil få den hjelpen de trenger.
Det vil være avgjørende å innlede dialog med alle grupper og gå videre i arbeidet med å implementere fredsavtalen. Gjenskapes ikke tillit mellom ulike grupper og mellom myndigheter og samfunn, står Mali overfor en ytterligere forverring av situasjonen. For å møte den humanitære krisen, må hjelpen trappes opp, og lokale og statlige myndigheter må ta på seg rollen som leverandør av tjenester og tiltak for å beskytte Malis befolkning.