Hvordan føles det å måtte flykte?
Men hvordan føles det å måtte flykte fra hjemmet sitt? Her forklarer noen av menneskene bak statistikken, hvordan flukt faktisk er.
Glemt av verden
– Verden utenfor oppfører seg som om den har glemt oss. Det er som om vi ikke har noen verdi, sier Jeanette, en kongolesisk mor.
Jeanette flyktet fra landsbyen sin i august i fjor. Nå bor hun sammen med familien sin på en skole 10 kilometer unna. Om natten sover de i klasserommene. Om morgenen må de ta med seg sakene sine ut, slik at elevene kan bruke skolen. Jeanette sier hun tilbringer dagene i skolegården.
Hennes frykt for å være glemt av verden, er vell fundert i virkeligheten. Situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo er verdens mest neglisjerte flyktningkrise. Folks lidelser i landet blir i all hovedsak ignorert av verdensledere og media. Til tross for en alvorlig, og stadig økene matvarekrise, får mange mennesker ikke den bistanden de trenger.
– Situasjonen vår er uutholdelig. Hvis verden i det hele tatt har medfølelse, må den hjelpe oss. Vi lider, sier Jeanette
Bekymret for barna
Tenk å alltid være bekymret for dine barns sikkerhet. For foreldre i Gaza er dette en altfor kjent følelse. I den nylige opptrappingen av voldsomhetene, ble 67 palestinske barn drept i Israelske luftangrep.
Selv i fredeligere tider, er sikkerheten skjør.
– Det er ikke trygt her for barna mine. Jeg synes ikke engang det er trygt å sende døtrene mine på butikken i enden av gaten, sier Majdolene, som bor i det østlige Gaza.
Majdolene, mannen hennes og tre døtre bor i slumstrøket Nahr Al-Bared, sør på Gazastripen. Sør for hjemmet deres er det en stor søppelfylling, på østsiden er det en kirkegård.
– Vi bor ved en søppelfylling med rotter, andre gnagere og skorpioner. Livet her er veldig vanskelig. Jeg har små barn, mannen min er syk og bare Gud vet hvordan vi klarer å overleve, sier Majdolene.
– Jeg lengter etter å leve et verdig liv, som en hvilken som helst kvinne. For øyeblikket hviler ansvaret på meg, og jeg er mentalt sliten av alt, sier hun.
I fjorten år har Israel beleiret Gaza. Stadige kamper mot væpnede palestinske grupper, i tillegg til intern palestinsk uro, har skapt en negativ spiral for Gazas innbyggere.
Frykten for pandemien
I tillegg til alt dette, dukket det opp ny trussel som er en fare for oss alle: Covid-19.
– Vi er alle redde for coronaviruset. Vi går ikke ut for å leke, og vi går ikke på skolen, sier 12 år gamle Walid.
På grunn av den pågående konflikten ble Walid og familien hans tvunget til å flykte fra hjemmet sitt i Taiz i Jemen. Nå bor han i en flyktningleir.
I leiren er det overbefolket. Rent vann og sanitære forhold er mangelvare. Dette kan gjøre det vanskeligere for folk i leiren å føle seg trygge i møte med viruset.
Før pandemien gikk Walid på en skole bygget av Flyktninghjelpen. Men siden mars 2020 har skoler i hele Jemen vært stengt.
– Jeg savner skolen, og håper den gjenåpner. Jeg savner klassekameratene og lærerne, og jeg savner skoletimene. I friminuttene pleide vi å sitte sammen. Hvis noen ikke hadde mat, fikk de litt av vår mat. Hvis coronaviruset fortsetter, vil livene våre bli verre, sier Walid.
Slik kan du hjelpe
Mange av oss har slitt med å holde ut med nedstengning og andre Covid-19 tiltak, i løpet av det siste året. Men få av oss vil noen gang møte utfordringer som Jeanette, Majdolene og Walid gjør.
Hvis du vil hjelpe, er det ting du kan gjøre. Bruk stemmen din, gi penger til en bistandsorganisasjon, eller bidra med å tale flyktningenes sak. Sammen kan vi bidra til å få slutt på flyktningkrisen.
