100 verpehøns ble redningen
Under en krise trenger de umiddelbar støtte, inkludert mat, husly og medisinsk behandling. Når de livsviktige behovene er dekket, kan de ha behov for mer langsiktig hjelp.
I Kamerun har penger fra private givere sikret arbeid og inntekter til nærmere ni tusen mennesker på flukt. De fleste er kvinner, og mange er eneforsørgere.
Startet kyllingfarm
Pauline viser oss rundt i hønsehuset. Takket være penger fra private givere har hun, sammen med venninnene Hassana, Hawa, Maissane og Mairamou, startet med eggproduksjon i Bamenda, nordvest i landet.
De fem kvinnene fikk til sammen litt over 100.000 sentralafrikanske franc (rundt 2.000 norske kroner) i løpet av to måneder.
– Pengene fra Flyktninghjelpen kom da vi trengte dem som mest, og var til stor hjelp. Vi dannet en gruppe bestående av fem kvinner. For pengene kjøpte vi hundre verpehøns og fôr, forteller Pauline stolt, og viser frem et brett med nylagte egg.
Hun var en av initiativtakerne og leder nå kooperativet. De fem kvinnene er blant over to millioner mennesker som er drevet på flukt fra sine hjem på grunn av vold og forfølgelse i Kamerun, som herjes av flere pågående kriser, og regnes for å være en av de mest neglisjerte fluktkrisene i verden.
Flyktninghjelpen har arbeidet i Kamerun siden 2017. Les mer om vårt arbeid i landet her.
– Hønene legger egg som vi selger på markedet. Dette er viktige inntekter som holder liv i familiene våre, sier Pauline, og viser frem en av hønene.
– Vi har også fått opplæring i hønsehold og hvordan vi skal bli mest mulig produktive, slik at næringen blir bærekraftig og kan generere enda mer inntekter, forklarer hun.
.JPG?width=768&height=513)
Startet eget skredderverksted
Annabella (26) har vært på flukt de siste fire årene. Først som flyktning i nabolandet Nigeria, deretter på flukt i hjemlandet Kamerun.
– Vi har brukt opp alle pengene våre på å flykte fra vold, konflikt og fattigdom. Det har vært veldig vanskelig og traumatiserende. Jeg var allerede gravid med mitt andre barn da vi flyktet til Nigeria, og eldstemann var kun en baby. Jeg var livredd for hva som ville skje med barna. Men uten noen form for hjelp ble vi tvunget til å returnere til hjemlandet, forteller hun.
Støtte fra vertssamfunnet
Da Annabella, ektemannen og de to barna ankom Bamenda i 2021 ble de tatt godt imot av lokalbefolkningen, og fikk bo gratis i et lite toroms hus i tre måneder, slik at de fikk slått seg til ro og finne ut av hvordan de skulle klare seg.
Heldigvis var ikke hjelpen langt unna. – Jeg var blant de heldige som ble inkludert i Flyktninghjelpens hjelpeprogram, og familien fikk 125.000 sentralafrikanske franc (tilsvarende 2.200 norske kroner). Det gjorde det mulig for meg å ta et tremåneders sykurs, kjøpe en symaskin og leie lokale. Her både selger jeg klær og holder kurs for andre jenter, forteller Annabella stolt, og viser oss rundt i skredderverkstedet.
Ønsker å klare seg selv
Annabella forteller at hun ikke ønsket å være avhengig av andres hjelp, og at hun ville forsørge seg selv og familien.
– Å være avhengig av andres hjelp skaper mye usikkerhet og man vet aldri når hjelpen tar slutt. Mannen min og jeg fant derfor ut at det beste var å bruke pengene vi fikk til å lære et håndverk og starte egen bedrift. Nå forsørger jeg familien, vi har nok mat, jeg kan betale skolegangen til barna, og jeg klarer faktisk å spare noen av pengene jeg tjener.
I vårt nyhetsbrev kan du lese mer om mennesker på flukt og hvordan vi hjelper.