- Vi må se på det fulle og hele bildet av flukt globalt. To tredeler av alle som flykter fra konflikt i verden, er på flukt i sitt eget land. Å begrense tilgangen til hjelp og beskyttelse etter kartegrenser ville vært et nederlag for menneskeheten, sier Egeland.
Lite oppmerksomhet og midler
Flyktninghjelpens internasjonale fluktkonferanse "Behind borders and walls: ensuring internally displaced people are not left behind" finner sted i Oslo førstkommende mandag 24. april.
Konferansen har som mål å løfte internflukt opp på den globale, politiske dagsorden, for å finne bedre løsninger på behovene til mennesker på flukt i eget land.
Mangelen på global oppmerksomhet og midler til arbeidet for internt fordrevne er hovedtemaene på konferansen.
Borte fra dagsorden
Hele 2016 gikk uten at globale, politiske forpliktelser ovenfor internt fordrevne ble innfridd. Dette står i kontrast til det omfanget:
Ved utgangen av 2015 var 40,8 millioner mennesker internt fordrevne av konflikt. Dette er ingen ny utvikling: Hvert år siden 1990 har antall internt fordrevne vært dobbelt så høyt som antall flyktninger over en landegrense.
I dag er Colombia og Syria de to landene med høyest antall mennesker som lever på flukt, og i begge land er mer enn seks millioner mennesker på flukt internt. Irak og Sudan følge med over tre millioner internt fordrevne. Tallene er også høye i Jemen, Nigeria, Sør-Sudan, Ukraina, Den demokratiske republikken Kongo og Pakistan.
Manglende finansiering
Flyktninghjelpens Jan Egeland ber om økt internasjonal støtte til den interne fluktkrisen.
- For eksempel fins det dobbelt så mye støtte til hver enkelt syriske flyktning og innbygger i vertsamfunnene i landene rundt Syria, som til hvert menneske som lever på flukt eller i nød inne Syria, sier han.
- Det er ikke noe billigere å gi hjelp inne Syria enn ellers i regionen, snarere omvendt. Behovende er også mer presserende for de som flykter i Syria, enn for flyktningene i andre land, som har vært i stand til å unnslippe krigen, sier Egeland.
- Vi må sørge for at fokus på flyktning- og migrasjonsutfordringene ikke avleder oppmerksomheten og finansiering fra behovene til millioner av mennesker som lever i internt forskyvning.
Ekskludert
En overordnet og samlet, sterkere innsats både humanitært, innen utvikling og politisk er helt nødvendig for å nå FNs generalsekretærs mål om å redusere internt fordrevne med minst 50 prosent innen 2030, og å sikre de som er på flukt internt hjelp og beskyttelse.
Likevel, på toppmøtet om flyktninger og migranter i september 2016 ble situasjonen for internt fordrevne i stor grad utelatt fra debatten.
Den eneste referanse til internflukt i toppmøtets sluttdokument, New York-erklæringen, peker på mulige sammenhenger mellom internflukt og stort antall innvandrere og flyktninger.
- Vi vet at det er en sammenheng mellom intern flukt og flukt over landegrensene. Men vi vet fremdeles lite konkret om selve sammenhengen mellom de to fenomenene. Vi har ikke nok data til å fastslå hvor mange av flyktningene og migrantene som vi ser, har vært internt fordrevet før de krysset en landegrense, sier Alexandra Bilak, direktør for Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève.
- En bedre forståelse av de forskjellige årsakene til at internt fordrevne ikke ser annet valg enn å krysse landegrenser er nødvendig for planlegging nasjonalt i landene, og for internasjonal støtte, sier Bilak.
Styrking av juridiske strukturer
For å sikre beskyttelse av internt fordrevne, må rettslig og institusjonell støtte til deres rettigheter styrkes.
- Beskyttelsen av internt fordrevne er skammelig svak. Det fins heller ikke et byrå som har beskyttelse av internt fordrevne som sitt mandat, sier Jan Egeland.
- Neste år markeres 20-årsjubileet for the 1998 Guiding Principles on Internal Displacement Fornyede, konkrete forpliktelser og handling er nødvendig både fra myndigheter og den humanitære sektoren for å sikre at internt fordrevnes behov blir bedre ivaretatt”, sier Egeland.
Økt politisk vilje
En annen stor utfordring er behovet for økt politisk vilje til å ta hånd om intern fordrivelse.
- Det primære ansvaret for å beskytte og hjelpe internt fordrevne ligger hos de respektive nasjonale regjeringer, understreker Egeland.
- Uansett årsak, krever intern fordrivelse politiske løsninger. Politisk vilje er nødvendig for å finne fredelige løsninger på konflikter, for å redusere katastroferisikoer og negative effekter av klimaendringer, og for å sikre at mennesker på flukt fra utviklingsprosjekter ikke behandles som «utilsiktede tap», sier Egeland.
Han understreker at nasjonale myndigheter også må gjøre konkrete tiltak for å integrere the 1998 Guiding Principles on Internal Displacement i relevant nasjonal og regional lovgivning, og praksis.
Bedre humanitær respons
Humanitære aktørers rolle og ansvar vil også bli tatt opp på konferansen.
- Vi må alle forplikte oss til å bedre landenes evne til å håndtere internflukt og gjøre noe med det som er mangelfullt, sier Jan Egeland.
Egeland er klar på at å stenge grenser og kun støtte kun til naboland som huser flyktninger, ikke løser problemet.
- Politikk for å bremse flyktning- og migrasjonsstrømmene tjener bare til å endre og tilsløre utfordringene til de internt fordrevne sier han.
Flyktninghjelpens generalsekretær ser på det å sikre internt fordrevnes behov for beskyttelse og bistand, som en av de viktigste utfordringene i det humanitære samfunnet i dag.
- Vi håper konferansen vil gi en plattform for å delta i diskusjoner for tilnærming i arbeidet og å bidra til endringer som kan forbedre livene til mennesker som lever på flukt i sitt eget land, sier Egeland.
